Esra 2 1 Dette er folket fra landet, som kom opp fra fangenskapet, de som var blitt bortført. Det var disse Nebukadnesar, Babylons konge, hadde bortført til Babylon, og som nå vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by. 2 De som kom sammen med Serubabel, var Josva, Nehemja, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. Dette var tallet på de mennene som tilhørte Israels folk: 3 Folket til Parosj var to tusen ett hundre og syttito. 4 Folket til Sjefatja var tre hundre og syttito. 5 Folket til Arak var sju hundre og syttifem. 6 Folket til Pakat-Moab, av folket til Josva og Joab, var to tusen åtte hundre og tolv. 7 Folket til Elam var ett tusen to hundre og femtifire. 8 Folket til Sattu var ni hundre og førtifem. 9 Folket til Sakkai var sju hundre og seksti. 10 Folket til Bani var seks hundre og førtito. 11 Folket til Bebai var seks hundre og tjuetre. 12 Folket til Asgad var ett tusen to hundre og tjueto. 13 Folket til Adonikam var seks hundre og sekstiseks. 14 Folket til Bigvai var to tusen og femtiseks. 15 Folket til Adin var fire hundre og femtifire. 16 Folket til Ater av Hiskia var nittiåtte. 17 Folket til Besai var tre hundre og tjuetre. 18 Folket til Jora var ett hundre og tolv. 19 Folket til Hasjum var to hundre og tjuetre. 20 Folket til Gibbar var nittifem. 21 Folket fra Betlehem var ett hundre og tjuetre. 22 Mennene fra Netofa var femtiseks. 23 Mennene fra Anatot var ett hundre og tjueåtte. 24 Folket fra Asmavet var førtito. 25 Folket fra Kirjat Arim, Kefira og Be'erot var sju hundre og førtitre. 26 Folket fra Rama og Geba var seks hundre og tjueen. 27 Mennene fra Mikmas var ett hundre og tjueto. 28 Mennene fra Betel og Ai var to hundre og tjuetre. 29 Folket fra Nebo var femtito. 30 Folket fra Magbisj var ett hundre og femtiseks. 31 Folket fra det andre Elam var ett tusen to hundre og femtifire. 32 Folket fra Harim var tre hundre og tjue. 33 Folket fra Lod, Hadid og Ono var sju hundre og tjuefem. 34 Folket fra Jeriko var tre hundre og førtifem. 35 Folket fra Sena'a var tre tusen seks hundre og tretti. 34 Prestene var disse: Jedajas sønner, av Josvas hus, var ni hundre og syttitre. 37 Immers sønner var ett tusen og femtito. 38 Pasjkurs sønner var ett tusen to hundre og førtisju. 39 Harims sønner var ett tusen og sytten. 40 Levittene var disse: Josvas og Kadmiels sønner, av Hodavjas sønner, var syttifire. 41 Sangerne var disse: Asafs sønner var hundre og tjueåtte. 42 Portvaktenes sønner var Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner, Hatitas sønner og Sjobais sønner, ett hundre og trettini i alt. 43 Tempeltjenerne var Sikas sønner, Hasufas sønner, Tabbaots sønner, 44 Keros' sønner, Siahas sønner, Padons sønner, 45 Lebanas sønner, Hagabas sønner, Akkubs sønner, 46 Hagabs sønner, Sjalmais sønner, Hanans sønner, 47 Giddels sønner, Gahars sønner, Reajas sønner, 48 Resins sønner, Nekodas sønner, Gassams sønner, 49 Ussas sønner, Paseaks sønner, Besais sønner, 50 Asnas sønner, Me'unims sønner, Nefisims sønner, 51 Bakbuks sønner, Hakufas sønner, Harhurs sønner, 52 Basluts sønner, Mekidas sønner, Harsjas sønner, 53 Barkos' sønner, Siseras sønner, Tamaks sønner, 54 Nesiaks sønner og Hatifas sønner. 55 Sønnene til Salomos tjenere var Sotais sønner, Hassoferets sønner, Perudas sønner, 56 Ja'alas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner, 57 Sjefatjas sønner, Hattils sønner, Pokerets sønner fra Sebajim og Amis sønner. 58 Alle tempeltjenerne og barna av Salomos tjenere var tre hundre og nittito. 59 Dette var de som kom opp fra Tel-Melak, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer. Men de kunne ikke gjøre rede for deres fars hus eller deres ætt, om de var av Israel. 60 Det var Delajas sønner, Tobias sønner og Nekodas sønner, som var seks hundre og femtito. 61 Av prestenes sønner var det: Hobajas sønner, Hakkos' sønner og Barsillais sønner, han som hadde fått en hustru blant døtrene til gileaditten Barsillai og ble oppkalt med deres navn. 62 Disse prøvde å bli tatt med på listen over dem som ble telt opp ut fra ættetavlene, men de ble ikke funnet der. Derfor ble de utestengt fra prestedømmet som urene. 63 Stattholderen sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før en prest stod fram med urim og tummim. 64 Hele forsamlingen var i alt førtito tusen tre hundre og seksti, 65 foruten deres tjenere og tjenestekvinner. De var sju tusen tre hundre og trettisju. De hadde også med to hundre sangere og sangerinner. 66 Hestene deres talte sju hundre og trettiseks, muldyrene deres talte to hundre og førtifem, 67 kamelene deres talte fire hundre og trettifem, og eslene deres talte seks tusen sju hundre og tjue. 68 Da noen av overhodene for fedrene kom til Herrens hus i Jerusalem, ofret de frivillig til Guds hus, for å gjenreise det på sitt eget sted. 69 Etter evne gav de sekstien tusen gull-drakmer, fem tusen sølvminer og hundre prestedrakter til forrådet for arbeidet. 70 Både prestene og levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne bosatte seg i byene sine, og hele Israel ble boende i byene sine. |