Filipperbrevet 2 1 Derfor, om det da er noen trøst i Kristus, om det er noen oppmuntring i kjærligheten, om det er noe samfunn i Ånden, om det er noe hjertelag og barmhjertighet, 2 så gjør min glede fullstendig ved å ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha det samme sinn. 3 Gjør ikke noe ut fra ønske om egen nytte eller lyst til tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn anse de andre høyere enn seg selv. 4 Ingen av dere må bare trakte etter det som er best for en selv, men også etter det som gagner andre. 5 La dette sinn være i dere, som også var i Kristus Jesus. 6 Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, 7 men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet. 8 Og da Han i sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset. 9 Derfor har også Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham Navnet som er over ethvert navn, 10 for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, 11 og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare da jeg var hos dere, men mye mer nå ved mitt fravær, så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven! 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje. 14 Gjør alle ting uten klager og innvendinger, 15 slik at dere kan være ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt. Blant dem skinner dere som strålende lys i verden, 16 på den måten at dere holder fram Livets Ord, slik at jeg kan glede meg på Kristi dag over at jeg ikke løp forgjeves, eller at jeg arbeidet forgjeves. 17 Ja, og hvis jeg blir utøst som et drikkoffer under ofringen og tjenesten for deres tro, er jeg glad og gleder meg sammen med dere alle. 18 Av den samme grunn skal også dere være glade og glede dere sammen med meg. 19 Men jeg håper i Herren Jesus om kort tid å få sende Timoteus til dere, for at også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan dere har det. 20 Jeg har nemlig ingen andre med samme sinnelag, som så oppriktig vil vise omsorg for deres åndelige ve og vel. 21 For alle søker sitt eget, ikke de ting som hører Kristus Jesus til. 22 Men dere kjenner hans prøvede troskap, at han tjente evangeliets sak sammen med meg, som en sønn hjelper sin far. 23 Derfor håper jeg å få sendt ham, så snart jeg ser hvordan det går med meg. 24 Men i Herren er jeg overbevist om at jeg også snart skal komme selv. 25 Likevel fant jeg det nødvendig å sende dere Epafroditus, min bror, medarbeider og kampfelle, han som var budbærer til dere og som tjente meg med det jeg hadde bruk for, 26 siden han lengtet etter dere alle og var bekymret fordi dere hadde hørt at han var syk. 27 For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men med meg også, så ikke jeg skulle få sorg på sorg. 28 Derfor ble jeg enda mer ivrig etter å sende ham, slik at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg selv kan ha mindre bekymring. 29 Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og vis slike som ham ære, 30 for det var på grunn av gjerningen for Kristus han kom døden nær, uten å bekymre seg for sitt liv, for å sørge for det som manglet i deres tjeneste for meg. |