Filipperbrevet 4 1 Derfor, mine kjære og mine brødre som jeg lengter etter, min glede og min krone, stå fast i Herren, dere elskede. 2 Jeg formaner Evodia, og jeg formaner Syntyke til å ha det samme sinnelag i Herren. 3 Og jeg ber også deg inderlig, du sanne medarbeider, om å hjelpe disse kvinnene som kjempet sammen med meg i arbeidet for evangeliet, sammen med Klemens og sammen med de andre av mine medarbeidere som har sine navn i Livets bok. 4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres milde sinnelag bli kjent for alle mennesker! Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. 7 Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. 8 For øvrig, brødre, de ting som er sanne, de ting som er sømmelige, de ting som er rettferdige, de ting som er rene, de ting som er verd å elske, de ting som det tales vel om, om det er et ærbart liv, og om det er noe som er verd å bli rost, så legg dere alt dette på sinne! 9 Alt det som dere lærte og tok imot og hørte og så hos meg, det skal dere gjøre. Og fredens Gud skal være med dere. 10 Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Selv om dere også viste omsorg før, hadde dere ikke anledning til å gjøre noe. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært å være fornøyd under de forskjellige forhold jeg har vært i: 12 Jeg vet hva det er å være fornedret, og jeg vet hva det er å ha overflod. Overalt og i alle ting har jeg lært både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide nød. 13 Jeg makter alt i Kristus, Han som styrker meg. 14 Likevel har dere gjort rett i å ta del med meg i trengselen. 15 Også dere, filippere, vet at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, var det ingen annen menighet enn dere alene som hadde samfunn med meg på en slik måte at det ble ført regnskap over gitt og mottatt. 16 For til og med til Tessalonika sendte dere meg den hjelpen jeg hadde bruk for både én og to ganger. 17 Ikke så at jeg er opptatt av selve gaven, men jeg ser etter frukten, den som rikelig blir godskrevet deres eget regnskap. 18 Men nå har jeg alt, og jeg har også overflod. Jeg har i rikt mål, etter å ha mottatt fra Epafroditus de tingene som ble sendt fra dere, en god duft, et kjærkomment offer, et offer til Guds behag. 19 Og min Gud skal etter Sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus. 20 Vår Gud og Far skal ha ære i all evighet! Amen. 21 Hils hver hellig i Kristus Jesus! Brødrene som er sammen med meg, hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, men særlig de som hører til keiserens hus. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. |