Habackuk 1 1 Byrden som profeten Habakkuk fikk se. 2 Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at Du hører? Jeg må rope til Deg: "Vold!" Men Du frelser ikke. 3 Hvorfor viser Du meg misgjerning og lar meg se elendighet? For ødeleggelse og vold finner sted rett foran meg. Strid og trette oppstår. 4 Derfor er loven maktesløs, og den rette dom kommer aldri fram. For den ugudelige omringer den rettferdige. Derfor blir retten forvrengt. 5 Se dere om blant folkeslagene, se dere godt om, undre dere, ja undre dere! For Jeg gjør et verk i deres dager som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt. 6 For se, Jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og overmodig folkeslag som farer vidt omkring på jorden for å ta bosteder i eie som ikke er hans. 7 Han er grusom og fryktinngytende. Sin rett og verdighet henter han fra seg selv. 8 Hans hester er raskere enn leoparder og farligere enn ulver om kvelden! Hans hestfolk jager av sted. Hans hestfolk kommer langt borte fra. De flyr som ørnen, den som farer av sted etter føde. 9 Alle hos ham søker etter vold. Deres skarer skrider framover som østavinden. Han samler fanger som sand, 10 spotter konger, og fyrster blir gjort til latter av ham. Han ler av hvert festningsverk, for han dynger opp jordhauger og inntar det. 11 Så farer han av sted som vinden, han gjør overtredelse og blir skyldig. Hans egen kraft er hans gud. 12 Er ikke Du fra eldgammel tid, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, Du har utpekt ham til dom. Klippe, Du har innsatt ham til å refse. 13 Du har rene øyne, og Du kan ikke se på ondskap, Du kan ikke holde ut å se på elendighet. Hvorfor ser Du da på dem som farer med svik, og hvorfor er Du stille når de ugudelige oppsluker den som er mer rettferdig enn ham? 14 Du har gjort menneskene som fisken i havet, som krypet som ikke har noen hersker over seg. 15 Med en krok tar han opp alle som hører ham til. Han sleper ham bort i sitt garn, og samler ham i sin not. Derfor fryder han seg og er glad. 16 Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse til sin not. For ved disse har han fått en fet del, og hans mat er utsøkt. 17 Skal han derfor hele tiden få tømme sitt garn og fortsette med å drepe folkeslag uten skånsel? |