Jakobsbrevet 1 1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som er spredt omkring: Vær hilset! 2 Mine brødre, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser, 3 for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. 4 Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe. 5 Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham. 6 Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. 7 For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren; 8 han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. 9 Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av sin opphøyelse, 10 og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten på gresset skal han forgå. 11 For så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, og dets blomst faller av, og blomstens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike mannen visne bort i alt sitt jag. 12 Salig er den mann som holder ut fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham. 13 Ingen må si når han blir fristet: "Jeg blir fristet av Gud." For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ikke noen. 14 Men hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær. 15 Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død. 16 La dere ikke forføre, mine kjære brødre! 17 All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, og den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. 18 Fordi Han Selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger. 19 Derfor, mine elskede brødre, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede, 20 for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet. 21 Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med saktmodighet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler. 22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv. 23 For om noen er en ordets hører og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil. 24 For han ser på seg selv, går bort, og med det samme glemmer han hvordan han så ut. 25 Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør. 26 Hvis noen blant dere mener at han tjener Gud, og ikke styrer sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudstjeneste bare tomhet. 27 En ren og usmittet tjeneste for Gud og Faderen er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød, og å holde seg selv usmittet av verden. |