Jeremia 10 1 Hør det ordet som Herren taler til dere, Israels hus. 2 Så sier Herren: Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei! Bli ikke skremt av tegnene på himmelen, selv om hedningefolkene lar seg skremme av dem. 3 For hedningefolkenes skikker er bare tomhet. Noen hogger seg et tre fra skogen, kunstnerens hender former det med øksen. 4 De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. 5 Så står de der rett opp og ned, som et palmetre, og de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre skade, og de er ikke i stand til å gjøre noe godt. 6 Det finnes ingen som Du, Herre. Du er stor, og Ditt navn er stort i makt. 7 Hvem må ikke frykte Deg, Du folkeslagenes Konge? For dette tilkommer Deg alene. For blant alle de vise fra folkeslagene, og i alle deres kongeriker, er det ingen som Du. 8 Alle som én er de trege til å forstå, og de er dårer. Dette treet er ikke annet enn tomhetens lære. 9 Hamret sølv innføres fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av kunstneren og gullsmedens hender. Fiolett og purpur er deres kledning. De er alle et verk av dyktige menn. 10 Men Herren er Den sanne Gud. Han er Den levende Gud og Den evige Konge. For Hans vrede skjelver jorden. Folkeslagene kan ikke holde ut Hans harme. 11 Slik skal du tale til dem: "De gudene som ikke har gjort himmelen og jorden, skal gå tapt fra jorden, og de skal ikke mer finnes under denne himmelen." 12 Han har gjort jorden ved Sin kraft, Han grunnfestet verden ved Sin visdom, Han strakk himmelen ut ved Sin forstand. 13 Han hever Sin røst, og vannene i himmelen buldrer. Han lar dampen stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet, Han sender vinden ut fra Sine lagerrom. 14 En dåre er hvert menneske, uten kunnskap. Hver gullsmed blir til skamme ved gudebildet. For hans støpte bilde er bare falskhet, og det er ingen åndepust i dem. 15 Bare tomhet er de, et verk til spott. Når tiden for deres straff kommer, skal de gå tapt. 16 Jakobs Del er ikke lik dem, for Han er Skaperen av alle ting, og Israel er Hans arvs stamme. Hærskarenes Herre er Hans navn. 17 Samle sammen fra landet det du eier, du som er beleiret. 18 For så sier Herren: Se, på denne tiden skal Jeg kaste ut dem som bor i landet, og føre dem inn i trengsel, for at de kan finne dem. 19 Ve meg, for jeg er knust! Mitt sår er ulegelig. Men jeg sier: Sannelig, dette er en plage, og jeg må bære den. 20 Mitt telt er ødelagt, og alle snorene er revet av. Mine barn har gått bort fra meg, og de er ikke her mer. Det er ingen til å slå opp mitt telt mer eller henge opp mine tepper. 21 For hyrdene er blitt dårer, og de har ikke søkt Herren. Derfor skal de ikke ha framgang, og hele deres flokk skal bli spredt. 22 Hør, det lyder et budskap. Se, det kommer noe, den kraftige larmen fra landet i nord, for å legge byene i Juda øde og gjøre dem til en hule for sjakaler. 23 Herre, jeg vet at mennesket selv ikke kan råde over sin vei. Det står ikke til mannen på vandring å styre sine egne skritt. 24 Tukt meg, Herre, men etter den rette dom, ikke i Din vrede, så Du ikke gjør ende på meg. 25 Utøs Din harme over hedningefolkene, dem som ikke kjenner Deg, og over slektene som ikke påkaller Ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham og oppslukt ham, og hans bosted har de gjort øde. |