Jeremia 11 1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, lød slik: 2 "Hør ordene i denne pakten, og tal til mennene i Juda, og til dem som bor i Jerusalem. 3 Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordene i denne pakten, 4 som Jeg befalte deres fedre den dagen Jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Hør på Min røst, og gjør i alle ting etter det Jeg befaler dere. Da skal dere være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud, 5 for at Jeg skal stadfeste den eden Jeg har sverget for deres fedre, at Jeg skulle gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag." Jeg svarte og sa: "Amen, Herre." 6 Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem. 7 Sannelig, Jeg vitnet for deres fedre på den dagen Jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag. Jeg stod tidlig fram og vitnet for dem og sa: "Hør på min røst!" 8 Men de verken hørte eller bøyde sitt øre til, men hver og en fulgte de sitt eget harde hjerte. Derfor lot Jeg alle ordene i denne pakten komme over dem, dem Jeg befalte dem å gjøre etter, men som de ikke hadde gjort. 9 Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene fra Juda og blant dem som bor i Jerusalem. 10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre på Mine ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem. Israels hus og Judas hus har brutt Min pakt, den Jeg sluttet med deres fedre. 11 Derfor, så sier Herren: Se, Jeg skal sannelig føre det onde over dem, og de skal ikke være i stand til å slippe unna. Selv om de roper til Meg, skal Jeg ikke høre på dem. 12 Da skal byene i Juda og dem som bor i Jerusalem, gå og rope til de gudene de brenner røkelse for. Men de skal slett ikke frelse dem på den tiden det onde kommer over dem. 13 For tallet på dine guder, Juda, er som tallet på dine byer. Så mange som gatene er i Jerusalem, så mange altere har dere satt opp for den skammelige avguden, altere til å brenne røkelse for Ba'al. 14 Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke løfte opp bønnerop eller bønn for dem. For Jeg vil ikke høre på dem når de roper til Meg, når det onde kommer over dem. 15 Hva har Min elskede å gjøre i mitt hus, etter å ha gjort så mange vel uttenkte gjerninger? Kan kanskje kjøtt som er blitt helliget, ta det bort fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du. 16 Herren har kalt deg med navnet: Frodig oliventre, vakkert og med skjønn frukt. Til buldringen av den kraftige stormen tenner Han fyr på det, og grenene ødelegges. 17 For hærskarenes Herre, som plantet deg, har forkynt det onde for deg på grunn av det onde Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv så de egget Meg til vrede ved å brenne røkelse for Ba'al. 18 Herren gjorde det kjent for meg, så jeg vet det. For Du viste meg deres gjerninger. 19 Men jeg var føyelig som et lam som føres til slakt. Jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg og sagt: "La oss ødelegge treet sammen med frukten på det. La oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke vil bli husket mer." 20 Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg få se Din hevn over dem, for jeg har lagt min sak åpent fram for Deg. 21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot, de som står deg etter livet og sier: "Profetér ikke i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd", 22 derfor, så sier hærskarenes Herre: Se, Jeg skal kreve dem til regnskap. De unge skal dø ved sverdet, og deres sønner og døtre skal dø i hungersnød. 23 Det skal ikke være noen rest igjen av dem, for Jeg fører det onde over mennene fra Anatot i det året de skal kreves til regnskap." |