Jeremia 17 1 Judas synd er risset inn med jerngriffel. Med en diamantspiss er den inngravert på deres hjertes tavle og på deres alteres horn. 2 Også deres barn husker deres altere og deres Asjera-pæler ved de frodige trærne på de høye åsene. 3 Å, Mitt berg på sletten, Jeg skal overgi din rikdom, alle dine skatter, til å plyndres, også dine offerhauger, til synd overalt innenfor dine grenser. 4 Du skal, ja selv du skal gi fra deg din arv som Jeg gav deg. Jeg skal la deg være slave for dine fiender i det landet du ikke kjenner. For dere har tent en ild i Min vrede, som skal brenne for evig. 5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og holder kjød for sin arm, den som har et hjerte som vender seg bort fra Herren. 6 For han skal være lik en einer i ørkenen, han skal ikke få se at det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et saltland som ikke er bebodd. 7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, som har satt sin lit til Ham. 8 For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men som alltid har grønne blad, og som ikke engster seg i et år med tørke, og som ikke holder opp med å bære frukt. 9 Hjertet er svikefullt, mer enn noe annet; det kan ikke leges. Hvem kjenner det? 10 Jeg, Herren, ransaker hjertet, Jeg prøver nyrer, så Jeg kan gi enhver igjen etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger. 11 Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, slik er den som vinner rikdom, men ikke med rette. Midt i hans dager skal den forlate ham, og ved sin avslutning er han en dåre. 12 En herlighetens trone, opphøyet fra begynnelsen, er stedet der vår helligdom står. 13 Herre, Du Israels håp, alle de som forlater Deg skal bli til skamme. De som går bort fra Meg, skal bli skrevet opp i støvet, fordi de har forlatt Herren, kilden med levende vann. 14 Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For Du er min lovprisning. 15 Se, de sier til meg: "Hvor er Herrens ord? La det bare komme nå!" 16 Men jeg, jeg har ikke gått bort fra å være en hyrde som følger Deg. Jeg ønsket ikke at ulykkesdagen skulle komme. Du vet hva som kom over mine lepper. Det var der, like foran Ditt åsyn. 17 Vær ikke til forferdelse for meg. Du er min tilflukt på den onde dag. 18 La dem bli til skamme, de som forfølger meg, men la ikke meg bli til skamme! La dem forferdes, men la ikke meg bli forferdet! Før den onde dag over dem og knus dem med en dobbel knusende ødeleggelse! 19 Så sa Herren til meg: Gå og still deg i porten til folket, der kongene i Juda kommer inn og der de går ut, og i alle portene i Jerusalem! 20 Si til dem: Hør Herrens ord, dere konger av Juda og hele Juda, og alle dere som bor i Jerusalem, dere som kommer inn gjennom disse portene. 21 Så sier Herren: Ta dere i vare til beste for deres sjel, så dere ikke bærer noen byrde på sabbatsdagen og fører den inn gjennom portene i Jerusalem. 22 Før ikke noen byrde ut av husene deres på sabbatsdagen og gjør ikke noe arbeid, for dere skal holde sabbatsdagen hellig, slik Jeg bød deres fedre. 23 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret til, men de gjorde nakken stiv, så de ikke skulle høre eller ta imot tukt. 24 Det skal skje: Om dere hører nøye på Meg, sier Herren, så dere ikke fører noen byrde inn gjennom portene til denne staden på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig, så dere ikke gjør noe arbeid på den, 25 da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til denne staden. De skal kjøre i vogner og ri på hester, både de og deres fyrster, fulgt av mennene fra Juda og dem som bor i Jerusalem. Og det skal være noen som bor i denne staden til evig tid. 26 De skal komme fra byene i Juda og fra stedene omkring Jerusalem, fra Benjamins land og fra lavlandet, fra fjellene og fra Sør, og de skal ha med seg brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse. De kommer med takkoffer til Herrens hus. 27 Men hvis dere ikke hører på Meg, så dere holder sabbatsdagen hellig, så dere ikke bærer noen byrde når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da skal Jeg tenne en ild i stadens porter, og den skal fortære borgene i Jerusalem, og den skal ikke slokkes. |