Job 21 1 Da tok Job til orde og sa: 2 "Lytt nå nøye til min tale, og la dette være deres trøst! 3 Bær over med meg, så jeg kan tale, og etter at jeg har talt, kan du fortsette å spotte. 4 Retter jeg min klage mot noe menneske? Om så var, hvorfor skulle ikke min ånd være utålmodig? 5 Vend dere mot meg og bli forskrekket og legg hånden på munnen! 6 Når jeg husker på dette, blir jeg forferdet, og mitt kjød gripes av skjelving. 7 Hvorfor får de ugudelige leve, nå høy alder og bli mektige i kraft? 8 Deres ætt er hos dem og blir grunnfestet framfor dem. Deres avkom er rett foran deres øyne. 9 Deres hus har fred uten frykt, og Guds stav kommer ikke over dem. 10 Deres okse avler og svikter ikke. Deres ku kalver uten å kaste. 11 De sender ut sine guttunger som småfe, og deres smågutter danser. 12 De synger til tamburin og lyre, og gleder seg over lyden fra fløyten. 13 De nyter det gode alle sine dager, og på et øyeblikk er de kommet ned i dødsriket. 14 Likevel sier de til Gud: "Vik fra oss, for vi ønsker ikke å kjenne Dine veier. 15 Hvem er Den Allmektige, at vi skulle tjene Ham? Hvilken nytte har vi av å be til Ham?" 16 Se, har de ikke sitt gode i sin egen hånd? De ugudeliges råd er langt borte fra meg. 17 Hvor ofte slokner de ugudeliges lampe? Hvor ofte kommer undergangen over dem, og de smerter Han deler ut i Sin vrede? 18 De er lik halm for vinden, lik agner som stormen feier med seg. 19 "Men gjemmer ikke Gud hans misgjerning og lar den komme over hans barn?" Han skulle heller gjengjelde ham selv, så han får kjenne det. 20 La ham se sin ødeleggelse med egne øyne, og la ham selv få drikke av Den Allmektiges vrede. 21 For hva bryr han seg om sitt hus etter seg, når hans måneders tall er ute? 22 Kan noen lære Gud og gi Ham kunnskap, når Han dømmer dem som er i det høye? 23 En dør i sin fulle styrke og er helt rolig og trygg. 24 Hans kar er fulle av fett, og hans bein har saftig marg. 25 En annen dør bitter i sjelen og har aldri nytt sin mat med vellyst. 26 Begge legger seg ned på samme måten i støvet, og marken dekker dem! 27 Se, jeg kjenner deres tanker og de planene dere har lagt om å øve vold mot meg. 28 For dere sier: "Hvor er den fornemmes hus? Og hvor er teltet der de ugudelige bor?" 29 Har dere ikke spurt dem som reiser vidt omkring på veien? Kjenner dere ikke varselstegnene de gir, 30 at den onde skånes på undergangens dag, men de skal føres fram til vredens dag. 31 Hvem påtaler hans ferd rett opp i ansiktet på ham? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort? 32 Men også han føres til gravstedet, det holdes vakt over graven. 33 Dalens muld er søt for ham, og hvert menneske skal følge etter ham, slik utallige gikk før ham. 34 Hvordan kan dere da trøste meg med bare tomhet? I deres svar er det bare falskhet som står igjen." |