Job 31 1 Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, at jeg ikke skulle se med begjær på en jomfru. 2 For hva ville ellers bli meg tildelt av Gud der oppe, og hva ville ellers være arven fra Den Allmektige i det høye? 3 Er det ikke undergang for den urettferdige og ulykke for dem som gjør misgjerning? 4 Ser Han ikke mine veier, og teller Han ikke alle mine skritt? 5 Hvis jeg har gått fram i falskhet, eller om min fot har vært snar til svik, 6 så la Ham veie meg på rettferdighetens vekt, så Gud kan kjenne min uskyld. 7 Hvis mine skritt har veket av fra veien, og mitt hjerte har latt seg lede av mine øyne, eller om det henger noen flekk ved mine hender, 8 når jeg da sår, la en annen få spise det! Ja, la bare min avling bli rykket opp med rot! 9 Hvis mitt hjerte er blitt forført av en kvinne, og jeg har lurt ved min nestes dør, 10 la da min hustru male korn for en annen, og la andre bøye seg over henne! 11 For alt slikt ville være ondskap, ja, det ville være en misgjerning som ropte på dom. 12 For dette er en ild som fortærer helt til fortapelsen, den ville rive bort alt jeg hadde vunnet meg. 13 Hvis jeg hadde krenket retten for min tjener eller tjenerinne når de kunne ha en sak mot meg, 14 hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når Han kaller til regnskap, hvordan skal jeg da svare Ham? 15 Han som formet meg i mors liv, har Han ikke også formet de andre? Var det ikke Den samme som gav oss form i mors liv? 16 Har jeg nektet de fattige det de ønsket seg eller bare latt enkens øyne slokne? 17 Har jeg spist mitt brød alene, uten å la den farløse få spise av det? 18 Nei, helt fra min ungdom har jeg oppfostret ham som en far, ja ledet henne helt fra min mors liv! 19 Kunne jeg se på at noen gikk til grunne fordi de manglet klær, eller at en fattig mann ikke hadde noe å dekke seg med? 20 Var det ikke slik at hans liv velsignet meg, da han fikk varme seg med ullen fra mine sauer? 21 Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg regnet med å få støtte i porten, 22 la da bare min skulder løsne fra sitt feste, og min arm brytes av fra skulderen! 23 For jeg blir slått av redsel når Gud bringer undergang, og mot Hans storhet makter jeg ingen ting. 24 Har jeg vel gjort gullet til mitt håp, eller sagt til gullet: "Du er min trygghet?" 25 Har jeg gledet meg fordi min velstand ble stor, og fordi jeg fikk hånd med så mye? 26 Gav jeg akt på sollyset da det skinte, eller på månen som flytter seg i sin glans, 27 slik at mitt hjerte ble forført i det skjulte, så min munn kysset min hånd for dem? 28 Også dette ville være en misgjerning som ropte på dom, for da hadde jeg fornektet Gud som er der oppe. 29 Gledet jeg meg når den som hatet meg, møtte ulykken, eller frydet jeg meg når det onde fant ham? 30 Nei, jeg har ikke latt min munn synde ved å be om en forbannelse over hans sjel. 31 Har ikke folket spurt i mitt telt: "Hvem er det som ikke er blitt mettet av hans kjøttmat?" 32 Aldri var det noen fremmed som måtte ligge ute på gaten om natten, for jeg har åpnet mine dører for den reisende. 33 Har jeg dekket over mine overtredelser som Adam, ved å skjule min misgjerning i mitt fang, 34 fordi jeg fryktet den store hopen og forakt fra slektene skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren? 35 Å, var det bare en som kunne høre på meg! Her er min underskrift. Må Den Allmektige svare meg! Ville han bare skrive en bok, den mannen som fører sak mot meg. 36 Skulle jeg ikke bære den på skulderen og binde den på meg som en krone? 37 Jeg ville avlegge regnskap for Ham over min ferd. Som en fyrste skulle jeg tre fram for Ham. 38 Hvis mitt land skriker mot meg, og plogfurene gråter med hverandre, 39 hvis jeg har spist dets grøde uten vederlag eller tynte livsånden av dens eier, 40 da må det vokse klunger i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg!" Jobs ord er slutt. |