Job 40 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa: 2 "Bind nå opp om dine hofter som en mann. Så vil Jeg spørre deg, og du skal lære Meg: 3 Vil du virkelig kjenne Min dom ugyldig? Vil du dømme Meg skyldig for at du kan rettferdiggjøre deg selv? 4 Har du armstyrke som Gud? Kan du tordne med en røst som Hans? 5 Da skal du pryde deg med majestet og prakt og kle deg i herlighet og ære. 6 La bare din vrede få fritt løp! Se på alle hovmodige og ydmyk dem! 7 Se på alle hovmodige, og bøy dem ned! Tramp ned de ugudelige på deres sted! 8 Skjul dem i støvet alle sammen, bind for ansiktene på dem der i det dype mørke! 9 Da skal også Jeg vitne for deg at din egen høyre hånd kan frelse deg. 10 Se nå på Behemot, som Jeg dannet sammen med deg. Den eter gress som en okse. 11 Se nå, hvilken kraft den har i hoftene, og styrken i bukmusklene. 12 Den strekker halen som en seder. Senene den har i lårene, knyttes stramt. 13 Knoklene er som bronserør, og den har beinbygning som jernstenger. 14 Denne er den første på Guds veier, bare Skaperen kan komme nær med Sitt sverd. 15 Sannelig, fjellene bærer føde for den, og alle markens dyr leker der. 16 Den hviler under lotusplantene, i ly av siv og sump. 17 Lotusplantene dekker den med sin skygge. Piletrærne ved bekken hegner om den. 18 Elven kan sannelig gå i strie strømmer, men den jages ikke opp. Den er trygg om enn Jordan skulle fosse inn i gapet på den. 19 Er det noen som kan gripe den i øynene eller spidde nesen på den med snarer? 20 Kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line? 21 Kan du stikke et sivrør gjennom nesen på den eller spidde kjeven med en krok? 22 Vil den be deg mange ganger om nåde? Vil den tale mildt til deg? 23 Vil den slutte en pakt med deg, så den blir din tjener for alltid? 24 Vil du leke med den som med en fugl, eller vil du holde den i bånd for dine småpiker? 25 Vil lagskamerater kjøpslå om den? Vil de dele den ut blant kjøpmennene? 26 Kan du spekke huden på den med harpuner eller hodet med fiskespyd? 27 Legg bare hånden på den! Du vil huske slaget, og aldri gjøre det igjen. 28 For se, alt håp om noe av dette ville være et bedrag. Vil en ikke falle sammen bare ved synet av den? |