Job 5 1 Rop nå bare! Finnes det noen som vil svare deg? Og til hvem av de hellige vil du vende deg? 2 For vrede dreper dåren, og bitterhet tar livet av den enfoldige. 3 Jeg har sett dåren slå rot, men plutselig måtte jeg forbanne stedet der han bor. 4 Hans sønner er langt fra frelse, de knuses i porten, og det finnes ingen som kan fri dem ut. 5 For den sultne spiser opp hans avling, selv ut fra tornene tar de den, og en snare snapper deres rikdom. 6 For lidelsen kommer ikke opp fra støvet, og det spirer ikke møye opp fra jorden. 7 Likevel er mennesket født til møye, slik som ildens gnister fyker oppover. 8 Men var det meg, ville jeg søke Gud, og til Gud ville jeg overgi min sak, 9 Han som gjør store og uransakelige ting, underfulle gjerninger uten tall. 10 Han gir regn til jordens overflate, og sender vann til utkantene av landet. 11 De fornedrede setter Han høyt opp, og de som sørger, blir løftet opp i trygghet til frelse. 12 Han gjør de listiges planer til intet, så deres hender ikke kan få sette deres planer i verk. 13 Han fanger de vise i deres egen list, og de listiges råd blir bare hastverk. 14 Om dagen møter de mørket, og som det var natten, famler de seg fram midt på dagen. 15 Men Han frelser fra sverdet, fra deres munn, og den fattige fra den sterkes hånd. 16 Derfor er det håp for den hjelpeløse, og uretten lukker sin munn. 17 Se, salig er det menneske som Gud refser. Derfor må du ikke forakte den Allmektiges tukt! 18 For Han sårer, men Han forbinder også! Han knuser, men Hans hender leger! 19 I seks trengsler skal Han fri deg ut, ja, i den sjuende skal ikke noe ondt ramme deg. 20 I hungersnød skal Han forløse deg fra døden, og i strid fra sverdets grep. 21 Du skal bli skjult fra tungens snert, og du skal ikke frykte for ødeleggelsen, når den kommer. 22 Du skal bare le av ødeleggelse og hungersnød, og du skal ikke frykte for jordens villdyr. 23 For du skal ha en pakt med steinene på marken, og villdyrene på marken skal holde fred med deg. 24 Du skal få kjenne at det er fred i ditt telt. Du skal se over ditt bosted og finne at ingenting mangler. 25 Du skal også vite at din ætt skal bli tallrik, og ditt avkom som gresset på marken. 26 I fullmoden alder skal du nå graven, slik et kornbånd modner i sin tid. 27 Se, dette har vi gransket ut. Og slik er det! Hør det, og erkjenn dette, du også!" |