Joel 1 1 Dette er Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn. 2 Hør dette, dere eldste, og legg øret til, alle dere som bor i landet! Har noe slikt som dette skjedd i deres dager, eller i deres fedres dager? 3 Fortell deres barn om det, og deres barn må fortelle det til sine barn, og deres barn må fortelle det til neste slektsledd. 4 Det den tyggende gresshoppen lot være igjen, har den store gresshoppen fortært. Det den store gresshoppen lot være igjen, har gresshoppelarven fortært. Det gresshoppelarven lot være igjen, har den fortærende gresshoppen fortært. 5 Våkn opp, dere som er drukne, og gråt! Klag, alle dere vindrikkere, over den søte vinen, for den er revet bort fra deres munn. 6 For et folkeslag har kommet opp mot Mitt land, sterkt og uten tall. Hans tenner er som løvetenner, og han har kjever som en løvinne. 7 Han har lagt Mine vintrær øde og ødelagt Mitt fikentre. Han har ribbet det og kastet det bort. Grenene på det er gjort hvite. 8 Klag slik en jomfru ombundet med sekkestrie, klager over sin ungdoms ektemann. 9 Grødeofferet og drikkofferet er revet bort fra Herrens hus. Prestene sørger, de som gjør tjeneste for Herren. 10 Marken ligger øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten tørket inn, oljen er blitt borte. 11 Bøndene står igjen med skam, vingårdsmennene klager over hveten og bygget. For markens høst har gått tapt. 12 Vintreet har tørket inn, og fikentreet har visnet. Granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet. Sannelig, gleden har visnet bort fra menneskenes barn. 13 Bind opp om dere og klag, dere prester! Klag, dere som gjør tjeneste ved alteret! Kom, sitt hele natten i sekkestrie, dere som gjør tjeneste for min Gud. For grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus. 14 Tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren. 15 Ve den dagen! For Herrens dag er nær. Den skal komme som en ødeleggelse fra den Allmektige. 16 Er ikke maten revet bort fra våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus? 17 Såkornet tørker inn under jordklumpene, lagerhusene ligger ødelagt. Låvene er revet ned, for kornet er tørket opp. 18 Å, hvor dyrene stønner! Kvegflokkene streifer omkring, for de har ikke noe beite. Selv saueflokkene lider under straffen. 19 Herre, jeg roper til Deg. For ild har fortært beitemarkene i ødemarken, og flammen har brent alle trærne på marken. 20 Også dyrene på marken lengter etter Deg, for vannbekkene er tørket ut, og ild har fortært beitemarkene i ødemarken. |