Lukasevangeliet 23 1 Da brøt hele forsamlingen opp og førte Ham til Pilatus. 2 De begynte å anklage Ham og sa: "Vi fant Denne som holdt på med å forderve folket. Han gir forbud mot å betale skatt til keiseren og sier at Han selv er Kristus, en Konge." 3 Da spurte Pilatus Ham og sa: "Er Du jødenes Konge?" Han svarte ham med å si: "Du sier det." 4 Så sa Pilatus til yppersteprestene og folkemengden: "Jeg finner ingen skyld hos Dette Mennesket." 5 Men de ble enda mer voldsomme og sa: "Han oppvigler folket ved å undervise over hele Judea. Han begynte i Galilea og har nå kommet til dette stedet." 6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om Dette Mennesket var galileer. 7 Så snart han fikk vite at Han tilhørte Herodes' myndighetsområde, sendte han Jesus til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden. 8 Da Herodes så Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt mye om Ham, og han håpet å få se Ham gjøre et eller annet tegn. 9 Så spurte han Ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. 10 Yppersteprestene og de skriftlærde stod der og anklaget Ham voldsomt. 11 Herodes og soldatene hans behandlet Ham da med forakt og spottet Ham. De kledde Ham i en praktfull kappe og sendte Ham tilbake til Pilatus. 12 På denne samme dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre. Tidligere hadde det nemlig vært fiendskap mellom dem. 13 Da Pilatus hadde kalt sammen yppersteprestene, rådsherrene og folket, 14 sa han til dem: "Dere har ført Dette Mennesket til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nå forhørt Ham i påhør av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik som dere har anklaget Ham for. 15 Nei, heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden. 16 Jeg vil derfor piske Ham og løslate Ham." 17 For han måtte løslate én for dem i høytiden. 18 Alle ropte på én gang og sa: "Bort med Dette Mennesket! Gi oss Barabbas fri!" 19 Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord. 20 Fordi Pilatus ville gi Jesus fri, ropte han igjen ut til dem. 21 Men de ropte tilbake og sa: "Korsfest Ham, korsfest Ham!" 22 Da sa han til dem for tredje gang: "Hvorfor, hva ondt har Han da gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og la Ham slippe fri." 23 Men de stod fast på sitt og krevde høylytt at Han skulle korsfestes. Og ropene til disse menneskene og til yppersteprestene fikk overhånd. 24 Så felte Pilatus den dom at det skulle skje slik som de bad om. 25 Han gav dem fri den de bad om, han som på grunn av opprør og mord var satt i fengsel. Men Jesus overgav han til deres vilje. 26 Da de førte Ham bort, stanset de en mann, Simon fra Kyréne, som kom ute fra marken. Og de la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. 27 En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde også noen kvinner som sørget og klaget over Ham. 28 Men Jesus snudde seg til dem og sa: "Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn! 29 For se, dager skal komme da dere skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die! 30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Dekk oss! 31 For dersom de gjør slik med den grønne skogen, hva vil da skje med den tørre?" 32 Det var også to andre, to forbrytere, som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes. 33 Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side. 34 Men Jesus sa: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem. 35 Folket stod og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: "Han har frelst andre. La Ham nå frelse Seg Selv hvis Han er Kristus, Guds utvalgte." 36 Også soldatene spottet Ham, og de kom og tilbød Ham sur vin 37 og sa: "Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg Selv." 38 Over Ham var det også laget en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE 39 En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: "Hvis Du er Kristus, så frels Deg Selv og oss." 40 Men den andre tok til motmæle, refset ham og sa: "Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom? 41 Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre gjerninger. Men Denne har ikke gjort noe galt." 42 Så sa han til Jesus: "Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!" 43 Jesus sa til ham: "Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis." 44 Det var omkring den sjette time, og det ble mørke over hele jorden til den niende time. 45 Da ble solen formørket, og forhenget i templet revnet på midten. 46 Etter at Jesus hadde ropt ut med høy røst, sa Han: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." Da Han hadde sagt dette, utåndet Han. 47 Men da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: "Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!" 48 Hele folkemengden som kom sammen for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake. 49 Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, stod på avstand og så på alt dette. 50 Og se, det var en mann som hette Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann. 51 Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde besluttet og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike. 52 Denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. 53 Så tok han det ned, svøpte det i linklær og la det i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før. 54 Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. 55 Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans legeme ble lagt der. 56 Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier. |