Markusevangeliet 1 1 Begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn: 2 Som det står skrevet hos profetene: Se, Jeg sender Min budbærer foran Ditt åsyn. Han skal bane Din vei foran Deg. 3 Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered veien for Herren! Gjør Hans stier rette! 4 Johannes stod fram og døpte i ødemarken. Han forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse. 5 Da drog hele Judea-landet og de fra Jerusalem ut til ham, og alle ble døpt av ham i Jordan-elven, idet de bekjente syndene sine. 6 Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning. 7 Han forkynte og sa: "Det kommer En etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen Hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd." 9 Det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. 10 Og med det samme Han kom opp fra vannet, så han himmelen dele seg og Ånden komme ned over Ham som en due. 11 Da lød en røst fra himmelen: "Du er Min Sønn, Den Elskede, i Deg har Jeg velbehag." 12 Og straks drev Ånden Ham ut i ødemarken. 13 Og Han var der i ødemarken i førti dager og ble fristet av Satan. Og Han var blant de ville dyr, og englene tjente Ham. 14 Etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte evangeliet om Guds rike. 15 Og Han sa: "Tidens fylde er kommet, og Guds rike er nær. Omvend dere og tro på evangeliet!" 16 Og mens Han gikk langs Galilea-sjøen, så Han Simon og hans bror Andreas kaste en not i sjøen. De var nemlig fiskere. 17 Da sa Jesus til dem: "Følg Meg, så skal Jeg gjøre dere til menneskefiskere." 18 Straks forlot de garnene sine og fulgte Ham. 19 Da Han hadde gått et lite stykke derfra, så Han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, som satt i båten og bøtte garnene sine. 20 Og straks kalte Han dem. Og de forlot sin far Sebedeus, som var i båten sammen med de leide arbeiderne, og de fulgte Ham. 21 Så gikk de inn i Kapernaum. Og så snart sabbaten kom, gikk Han inn i synagogen og underviste. 22 Og de undret seg over undervisningen Hans, for Han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde. 23 Det var i synagogen deres en mann som hadde en uren ånd. Han skrek 24 og sa: "La oss være! Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem Du er - Guds Hellige!" 25 Men Jesus refset den og sa: "Vær stille, og kom ut av ham!" 26 Den urene ånden kastet ham først omkring, og skrek med høy stemme. Men så kom den ut av ham. 27 Alle ble da så forundret at de søkte sammen og sa: "Hva er dette? Hva slags ny lære er dette? For med myndighet byr Han til og med de urene åndene, og de lyder Ham." 28 Og ryktet om Ham ble snart spredt til hele området rundt Galilea. 29 Så snart de var kommet ut av synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. 30 Men Simons svigermor lå syk og hadde feber, og de fortalte Ham om henne med en gang. 31 Han kom bort til henne og reiste henne opp ved å ta henne i hånden. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem. 32 Om kvelden, da solen var gått ned, førte de til Ham alle som var syke og dem som var demonbesatte. 33 Og hele byen var samlet ved døren. 34 Han helbredet da mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange demoner. Og Han tillot ikke demonene å snakke, siden de visste hvem Han var. 35 Tidlig om morgenen, mens det ennå var natt, stod Han opp og gikk ut. Han trakk seg bort til et øde sted og bad der. 36 Men Simon og de som var sammen med Ham, lette etter Ham. 37 Da de fant Ham, sa de til Ham: "Alle leter etter Deg." 38 Men Han sa til dem: "La oss gå til byene her omkring, så Jeg kan forkynne der også, for det er derfor Jeg er gått ut." 39 Og Han forkynte i synagogene deres over hele Galilea, og drev ut demonene. 40 Det kommer en spedalsk til Ham, som ber Ham inderlig, kneler for Ham og sier: "Hvis Du vil, kan Du gjøre meg ren." 41 Da ble Jesus grepet av inderlig medlidenhet. Han rakte ut hånden Sin, rørte ved ham og sier til ham: "Jeg vil, bli renset!" 42 Med det samme Han hadde talt, forlot spedalskheten ham, og han var renset. 43 Og Han formante ham strengt, sendte ham straks bort 44 og sa til ham: "Se til at du ikke forteller dette til noen. Men gå av sted, vis deg for presten og ofre for din renselse det som Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem." 45 Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent og spre ryktet om det Jesus hadde gjort. Derfor kunne ikke Jesus lenger gå åpenlyst inn i byen, men holdt seg ute på øde steder. Men de kom til Ham fra alle steder. |