Nehemja 6 1 Så skjedde dette: Da Sanballat og Tobia og araberen Gesjem og de andre av fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren opp igjen, og at det ikke var råd å finne noen revne i den - selv om jeg ennå ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden -, 2 sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: "Kom, la oss møtes blant landsbyene på Ono-sletten!" Men de hadde tenkt å gjøre ondt mot meg. 3 Så sendte jeg budbærere tilbake til dem og svarte: "Jeg holder på med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Arbeidet kan vel ikke stanse opp mens jeg forlater det og drar ned til dere?" 4 Men de sendte meg det samme budskapet fire ganger, og jeg svarte dem på samme måten. 5 Da sendte Sanballat tjeneren sin til meg med det samme budskapet for femte gang, sammen med et åpent brev i hånden. 6 I det stod det skrevet: Det går rykte blant folkeslagene, og Gesjem sier at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren opp igjen, så du kan være kongen deres. Slik blir det fortalt. 7 Du har også utpekt profeter til å rope ut om deg i Jerusalem, og si: "Det er en konge i Juda!" Dette som har blitt fortalt, skal nå legges fram for kongen. Så kom derfor og la oss rådslå sammen! 8 Men jeg sendte bud tilbake til ham og sa: "Det er ingenting som stemmer av det du sier. Det er bare oppspinn fra ditt eget hjerte." 9 For alle sammen prøvde å skremme oss ved å si: "Dere skal svekkes i arbeidet, så det ikke skal bli gjort." Men nå, styrk hendene mine! 10 Senere kom jeg til Sjemajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel. Sjemaja måtte holde seg inne. Han sa: "La oss møtes i Guds hus, midt i templet, og la oss lukke dørene til templet, for de kommer for å drepe deg. Sannelig, i natt vil de komme for å drepe deg." 11 Jeg sa: "Skulle en mann som jeg flykte? Hvordan skulle en mann som jeg kunne gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå inn." 12 Se, da forstod jeg at Gud ikke hadde sendt ham, for han forkynte jo denne profetien mot meg. Det var Tobia og Sanballat som hadde leid ham. 13 Grunnen til at han ble leid, var denne: Jeg skulle bli redd og gjøre slik han sa og synde, så de kunne få grunn til å sette ut et ondsinnet rykte, så de kunne håne meg. 14 Min Gud, husk på Tobia og Sanballat, etter disse gjerningene deres, og profetinnen Noadja og de andre profetene som ville gjøre meg redd. 15 Så ble muren fullført på den tjuefemte dagen i måneden elul, på femtito dager. 16 Det ble slik: Da alle fiendene våre fikk høre om det, og da alle folkeslagene rundt oss så alt dette, ble de små i egne øyne. For de forstod at dette var et verk av vår Gud. 17 I de dager sendte også de fornemme mennene i Juda mange brev til Tobia, og det kom brev fra Tobia tilbake til dem. 18 For mange i Juda hadde avlagt en ed for ham, fordi han var svigersønn til Sjekanja, Araks sønn, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, Berekjas sønn. 19 De talte også om de gode gjerningene han hadde gjort hos meg, og det jeg sa til ham, ble fortalt videre. Tobia sendte brev for å skremme meg. |