Predikaren 9 1 For jeg la meg alt dette på hjertet, så jeg kunne få klarhet i alt sammen: De rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Menneskene kan ikke vite noen ting om kjærlighet eller hat ved noe av det som møter dem. 2 Alt det som kommer møter dem alle: Den samme lagnaden rammer den rettferdige som den skyldige, den gode og den rene som den urene, den som ofrer som den som ikke ofrer. Som det går med den gode, slik går det med synderen, som det går med den som sverger, slik går det med den som frykter for å sverge. 3 Dette er det onde ved alt som hender under solen, det er en lagnad som rammer alle. Sannelig, hjertet til menneskenes barn er fullt av det onde. Det er galskap i deres hjerter så lenge de lever, og deretter farer de til de døde. 4 Men for den som er utvalgt til å være blant alle de levende, er det håp. En levende hund er bedre enn en død løve. 5 For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ingenting, og de får ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt. 6 Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå gått tapt. Aldri i evighet skal de få del i noe av det som hender under solen. 7 Bare gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et frimodig hjerte! For Gud har allerede godkjent det du gjør. 8 La dine klær alltid være hvite, og la det ikke mangle olje utover ditt hode. 9 Nyt livet med den hustruen du elsker, alle dagene av ditt tomme liv, som Han har gitt deg under solen, ja alle dine tomme dager. For det er din del i livet og i det strevet du har under solen. 10 Alt det din hånd finner ut den skal gjøre, gjør det med all din kraft! For det er ingen gjerning, plan, kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. 11 Jeg vendte tilbake og så under solen at å vinne løpet ikke er avgjort for de raske, heller ikke slaget for de sterke, heller ikke er brødet avsatt for de vise, heller ikke er rikdom bestemt for de forstandige, heller ikke er nåde bestemt for dem som har kunnskap. Men tiden og lagnaden når dem alle. 12 For mennesket kjenner ikke sin tid. Slik som fisk fanges i det onde garnet, og slik som fuglene fanges i snaren, slik blir også menneskenes barn fanget i en ond tid, når den plutselig faller over dem. 13 Denne visdommen fikk jeg også se under solen, og den står for meg som meget stor: 14 Det var en liten by med noen få mennesker. En stor konge kom imot den, kringsatte den og bygde store festningsverker rundt den. 15 Men i den ble det funnet en fattig mann som var vis, og ved sin visdom reddet han byen. Likevel var det ikke et menneske som husket denne fattige mannen. 16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Likevel blir den fattiges visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt: 17 Det er bedre å høre lavmælte ord fra de vise enn herskerens rop blant dårer. 18 Visdom er bedre enn stridsvåpen. Men én synder kan ødelegge mye godt. |