Psaltaren 139 1 Til sangmesteren. En salme av David. Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg. 2 Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra kjenner Du min tanke. 3 Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier. 4 Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede. 5 Bakfra og forfra omgir Du meg, og Du har lagt Din hånd på meg. 6 Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det. 7 Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt åsyn? 8 For jeg opp til himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der. 9 Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense, 10 selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd skal holde meg fast. 11 Om jeg skulle si: "Sannelig, mørket skal falle over meg," så skal likevel natten være lys rundt meg. 12 Sannelig, selv mørket er ikke mørkt for Deg, men natten lyser som dagen. Mørke eller lys gjør ingen forskjell. 13 For det er Du som hadde mine nyrer i eie. Du vevde meg sammen i min mors liv. 14 Jeg vil prise Deg, for ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt et underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel. 15 Mine bein var ikke gjemt for Deg, da jeg ble dannet i det skjulte og kunstferdig knyttet sammen i mors liv. 16 Som foster så Dine øyne meg. Og i Din bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet. 17 Hvor uutgrunnelige Dine tanker er for meg, å, Gud! Hvor veldig er summen av dem! 18 Skulle jeg telle dem, er de mer tallrike enn sand. Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos Deg. 19 Å, Gud, om Du ville slå ned den ugudelige! Dere blodtørstige menn, gå bort fra meg! 20 De taler ondskapsfullt mot Deg. Dine fiender misbruker Ditt navn. 21 Å, Herre, hater jeg ikke dem som hater Deg? Har jeg ikke avsky for dem som reiser seg mot Deg? 22 Jeg hater dem med et fullstendig hat. De er blitt mine fiender. 23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker! 24 Se om fortapelsens vei har inntatt meg, og led meg på evighetens vei! |