Psaltaren 146 1 Lov Herren! Lov Herren, min sjel! 2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. 3 Sett ikke deres lit til fyrster eller til et menneskebarn, for det er ingen frelse hos ham. 4 Hans livsånde blir borte; han vender tilbake til sin jord. På samme dag blir hans planer til intet. 5 Salig er den som har Jakobs Gud som sin hjelper, som har sitt håp i Herren, sin Gud, 6 Han som gjorde himmelen og jorden, havet og alt som er i dem. Det er Han som holder sannheten oppe til evig tid, 7 som lar de undertrykte få sin rett, som gir de sultne mat. Herren løser de bundne. 8 Herren åpner de blindes øyne. Herren reiser opp de nedbøyde. Herren elsker de rettferdige. 9 Herren tar vare på de fremmede. Han letter byrden for den farløse og enken, men Han gjør veien kroket for de ugudelige. 10 Herren skal være konge til evig tid - Din Gud, Sion, gjennom alle slekters gang. Lov Herren! |