Psaltaren 25 1 Av David. Til Deg, Herre, løfter jeg min sjel. 2 Min Gud, jeg stoler på Deg. La meg ikke bli til skamme! La ikke mine fiender fryde seg over meg! 3 Sannelig, la ingen som venter på Deg, bli til skamme! La dem bli til skamme som farer med svik! 4 Vis meg Dine veier, Herre! Lær meg Dine stier! 5 Led meg i Din sannhet og lær meg, for Du er min frelses Gud. På Deg venter jeg hele dagen. 6 Husk på Din barmhjertighet, Herre, og Din miskunn, for de er fra evighet av. 7 Min ungdoms synder og mine overtredelser må Du ikke minnes! Husk på meg etter Din miskunn, for Din godhets skyld, Herre! 8 God og rettvis er Herren. Derfor lærer Han syndere veien. 9 Han leder den ydmyke i rettferdighet, og Han lærer den ydmyke Sine veier. 10 Alle Herrens stier er miskunn og sannhet, mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd. 11 For Ditt navns skyld, Herre, tilgi også min misgjerning, for den er stor. 12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer Han veien han skal velge. 13 Hans sjel skal få bo i godhet, og hans etterkommere skal arve jorden. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Han skal lære dem Sin pakt å kjenne. 15 Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for Han skal dra mine føtter ut av garnet. 16 Løft Ditt åsyn på meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og fornedret. 17 Mitt hjertes trengsler er blitt større. Før meg ut av min nød! 18 Se min fornedrelse og min smerte, og tilgi alle mine synder! 19 Hold øye med mine fiender, for de er mange. Og med et grusomt hat hater de meg. 20 Bevar min sjel og utfri meg! Ikke la meg bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til Deg. 21 La uskyld og oppriktighet bevare meg, for jeg venter på Deg. 22 Forløs Israel, Gud, fra alle deres trengsler! |