Psaltaren 44 2 Til sangmesteren. En læresalme av Korahs sønner. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om de gjerningene Du gjorde i deres dager, i gamle dager: 3 Med Din hånd drev du hedningefolk bort, men plantet våre fedre. Du plaget folkeslagene og kastet dem ut. 4 For det var ikke ved sitt eget sverd våre fedre tok landet i eie, og deres egen arm har ikke frelst dem, nei, det var Din høyre hånd, Din arm og Ditt åsyns lys, fordi Du hadde behag i dem. 5 Du er min Konge, Gud. Befal frelse for Jakob! 6 Ved Deg skal vi støte ned våre fiender. Ved Ditt navn skal vi trampe ned dem som reiser seg mot oss. 7 For jeg kan ikke stole på min bue, og mitt sverd kan ikke frelse meg. 8 Men Du har frelst oss fra våre fiender, og dem som hatet oss har Du gjort til skamme. 9 I Gud roser vi oss hele dagen lang, og vi priser Ditt navn til evig tid. Sela 10 Men likevel har Du støtt oss ut og ført vanære over oss, og Du går ikke ut med våre hærer. 11 Du lar oss flykte fra fienden, og de som hater oss, har røvet til seg bytte. 12 Du gav oss som slaktesauer, og Du har spredt oss blant folkeslagene. 13 Du selger Ditt folk billig, og Du blir ikke rik av salget. 14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem omkring oss. 15 Du gjør oss til et ordtak blant hedningefolkene. Folkene rister på hodet av oss. 16 Hele dagen står min vanære for meg, og skamrødmen dekker mitt ansikt, 17 ved røsten av ham som håner og spotter, ved blikket fra fienden og hevneren. 18 Alt dette er kommet over oss. Men vi har ikke glemt Deg, og vi har ikke sveket Din pakt. 19 Vårt hjerte er ikke vendt bort, og våre skritt har ikke bøyd av fra Din vei. 20 Likevel har Du knust oss der sjakalene har sitt tilhold, og lagt oss i dødens skygge. 21 Hadde vi glemt vår Guds navn, eller rakt våre hender ut mot en fremmed gud, 22 ville ikke Gud gjennomskue det? For Han kjenner hjertets hemmeligheter. 23 Men for Din skyld blir vi drept hele dagen lang. Vi blir regnet som slaktesauer. 24 Våkn opp! Hvorfor sover Du, Herre? Stå opp! Støt oss ikke bort for alltid! 25 Hvorfor skjuler Du Ditt åsyn, og glemmer vår fornedrelse og vår trengsel? 26 For vår sjel er nedbøyd i støvet. Vårt legeme trykker seg til jorden. 27 Reis Deg til vår hjelp, og forløs oss for Din miskunnhets skyld! |