Psaltaren 74 1 En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har Du støtt oss bort for alltid? Hvorfor oser Din vrede mot den hjord Du røkter? 2 Husk på Din menighet, den som Du har frikjøpt fra eldgamle dager, den stamme Du har forløst til Din arvedel, dette Sions berg hvor Du tok bolig. 3 Løft Dine fottrinn til de endeløst øde steder! I helligdommen er alt ødelagt av fienden. 4 Dine fiender brøler midt på Ditt åpenbaringssted. De setter opp sine egne banner som tegn. 5 De ligner dem som løfter økser mot tykke skogen. 6 Og nå knuser de billedhuggerkunsten, alt på en gang, med øks og hakke. 7 De kastet ild inn i Din helligdom. De har vanhelliget Ditt navns bolig helt til grunnen. 8 De sa i sitt hjerte: "La oss undertrykke dem, alle sammen!" De har brent opp alle Guds åpenbaringssteder i landet. 9 Vi kan ikke se våre tegn, det finnes ingen profet lenger, ingen blant oss som vet hvor lenge dette skal vare. 10 Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden vise forakt for Ditt navn bestandig? 11 Hvorfor trekker Du Din hånd tilbake, til og med Din høyre hånd. Rekk den ut fra Ditt bryst og ødelegg dem! 12 For Gud er min Konge fra eldgamle dager, Han gir frelse midt i landet. 13 Du kløvde havet med Din styrke. Du knuste hodene på sjøuhyrene i vannene. 14 Du knuste Leviatans hoder i småbiter og gav den som mat til folket i ørkenen. 15 Du åpnet kilden og vannstrømmen. Du tørket opp elver som alltid har vann. 16 Dagen er Din, og natten er også Din. Du satte lyset og solen på plass. 17 Du har fastsatt alle jordens grenser. Du har dannet sommer og vinter. 18 Husk på dette at fienden har hånet, Herre, og at et dåraktig folk har vist forakt for Ditt navn. 19 Overgi ikke Din turteldues sjel til villdyret! Glem ikke Dine ydmykes liv for alltid! 20 Tenk på pakten! For jordens mørke kroker er fulle av steder der volden har sitt hjem. 21 La ikke den undertrykte vende tilbake med vanære! La den elendige og fattige love Ditt navn! 22 Reis deg, Gud, før Din Egen sak! Husk hvordan dåren håner Deg hver dag. 23 Glem ikke Dine fienders røst! Larmen fra dem som reiser seg mot Deg, øker stadig. |