Psaltaren 79 1 En salme av Asaf. Gud, folkeslagene har kommet inn i Din arv, de har gjort Ditt hellige tempel urent, de har lagt Jerusalem i ruinhauger. 2 Likene av Dine tjenere har de gitt som mat til himmelens fugler, kjøttet av Dine hellige til jordens dyr. 3 Deres blod har de øst ut som vann over hele området rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem. 4 Vi er blitt en hån for våre naboer, til spott og spe for dem omkring oss. 5 Hvor lenge, Herre? Vil Du være vred for alltid? Vil Din nidkjærhet brenne som ild? 6 Utøs Din harme over folkeslagene som ikke kjenner Deg, og over rikene som ikke påkaller Ditt navn. 7 For de har fortært Jakob, og hans bosted har de lagt øde. 8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! Skynd Deg å la Din dype barmhjertighet komme oss i møte, for vi er langt nede. 9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for Ditt herlige navns skyld. Fri oss ut og gi soning for våre synder, for Ditt navns skyld! 10 Hvorfor skulle folkeslagene si: "Hvor er deres Gud?" La hevnen for Dine tjeneres blod, det som er utgytt, bli kjent blant folkeslagene som er for våre øyne. 11 La fangens sukk komme for Ditt åsyn! Hold dødens barn i live, ved Din arms velde! 12 Og gjengjeld våre naboer i fanget sju ganger den hån som de har hånet Deg med, Herre. 13 Så vil vi, Ditt folk og den hjord Du røkter, prise Deg til evig tid. Vi vil forkynne Din pris for slekt etter slekt. |