Sakarja 9 1 Byrden, Herrens ord, mot landet Hadrak. Også i Damaskus skal den ha sitt hvilested. For menneskene og alle Israels stammer har vendt sitt øye mot Herren. 2 Ordet rammer også Hamat, som grenser til Damaskus, og Tyrus og Sidon, fordi de er så veldig vise. 3 For Tyrus bygde seg en festning og dynget opp sølv som støv og gull som søle på gatene. 4 Se, Herren skal fordrive henne. Han skal ødelegge hennes kraft på havet, hun skal fortæres av ilden. 5 Asjkalon skal se det og frykte. Gasa skal vri seg i stor smerte, også Ekron, for hennes håp ble til skamme. Kongen skal utryddes fra Gasa, og Asjkalon skal ikke være bebodd. 6 Et blandingsfolk skal slå seg ned i Asjdod, og Jeg skal ødelegge filisternes stolthet. 7 Jeg skal ta blodet bort fra hans munn og styggedommene ut fra hans tenner. Men resten som blir igjen, skal tilhøre vår Gud og være som en fyrste i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt. 8 Jeg skal dra til felts for å verne Mitt hus mot hæren, mot den som drar forbi, og mot den som vender tilbake. Aldri mer skal noen undertrykker komme over dem, for nå vokter Jeg dem med Mine Egne øyne. 9 Fryd deg stort, Sions datter! Bryt ut i jubel, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig og kommer med frelse, ydmyk og ridende på en eselfole. 10 Jeg skal utrydde vognen fra Efraim og hesten fra Jerusalem. Krigsbuen skal utryddes. Han skal tale fred til folkeslagene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav, og fra Elven til jordens ender. 11 Også du, på grunn av ditt paktsblod, skal Jeg sette dine fanger fri fra brønnen der det ikke finnes vann. 12 Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp. Også i dag forkynner Jeg at Jeg skal gi deg dobbelt igjen. 13 For Jeg spenner Juda som en bue, og Jeg legger Efraim på den, Jeg egger dine sønner, Sion, opp mot dine sønner, Grekenland, og Jeg gjør deg lik den mektiges sverd. 14 Da skal Herren vise Seg over dem, og Hans pil skal skyte fram som lynet. Herren Gud skal blåse i basunen og dra ut med storm fra sør. 15 Hærskarenes Herre skal verne dem. De skal fortære og trampe ned slynge-steiner. De skal drikke og larme som om det var av vin. De skal fylles som en offerskål, som hjørnene på alteret. 16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen, som flokken av Hans folk. For de skal være som juvelene i en krone, de skal stråle over Hans land. 17 Å hvor stor er dets godhet, og hvor stor er dets skjønnhet! Kornet får de unge mennene til å trives, og mosten får jomfruene til å trives. |