Første Kongebog 1 |
1992 | 1931 | Guds Ord |
1 Kong David var gammel, højt oppe i årene, og selv om man dækkede ham til med tæpper, kunne han ikke få varmen. | 1 Da kong David var gammel og til års, kunne han ikke blive varm, skønt man dækkede ham til med tæpper. | 1 Kong David var gammel og hadde fått mange levedager. De la tepper rundt ham, men han ble ikke varm. |
2 Hans tjenere sagde da til ham: "Man burde finde en ung pige, en jomfru, til dig, herre konge, der kan være til tjeneste for dig og pleje dig, konge. Når hun ligger i din favn, herre konge, får du varmen." | 2 Da sagde hans folk til ham: »Det er bedst, man søger efter en ung jomfru til min herre kongen, for at hun kan være om kongen og pleje ham; når hun ligger i din favn, bliver min herre kongen varm!« | 2 Derfor sa tjenerne hans til ham: "Let etter en ung kvinne, en jomfru, for vår herre kongen! La henne være hos kongen, og la henne stelle for ham! La henne ligge i din favn, så min herre kongen kan holde seg varm." |
3 De ledte efter en smuk ung pige i hele Israel, og de fandt Abishag fra Shunem; hende bragte de til kongen. | 3 Så søgte de efter en smuk ung pige i hele Israels land og fandt Abisjag fra Sjunem og bragte hende til kongen. | 3 Så lette de etter en vakker, ung kvinne rundt i hele Israels land, og de fant sjunemitten Abisjag og førte henne til kongen. |
4 Pigen var meget smuk. Hun passede og plejede ham; men kongen havde ikke samleje med hende. | 4 Hun var en såre smuk pige; og hun plejede kongen og gik ham til hånde; men kongen havde ikke omgang med hende. | 4 Den unge kvinnen var meget vakker. Hun stelte for kongen og tjente ham. Men kongen hadde ikke samliv med henne. |
5 Adonija, Haggits søn, gik med store tanker om sig selv og sagde: "Det er mig, der skal være konge." Han anskaffede sig vogn og heste og en livvagt på halvtreds mand. | 5 Adonija, Haggits søn, dristede sig til at sige: »Jeg vil være konge!« Og han skaffede sig vogne og heste og halvtredsindstyve mænd til at løbe foran sig. | 5 Men Adonja, Haggits sønn, opphøyde seg selv og sa: "Jeg vil være konge." Han laget seg vogner og fikk seg hestfolk og femti menn til å springe foran seg. |
6 Hans far havde aldrig talt ham til rette og sagt: "Hvordan er det, du opfører dig!" Adonija så godt ud, og han kom lige efter Absalom i alder. | 6 Hans fader havde ingen sinde irettesat ham og sagt: »Hvorfor bærer du dig således ad?« Han havde et såre smukt ydre og var den ældste efter absalom. | 6 Men hans far hadde aldri tuktet ham og sagt: "Hvorfor har du gjort dette?" Han var også meget pen å se på. Han ble født rett etter Absalom. |
7 Han forhandlede med Joab, Serujas søn, og præsten Ebjatar, og de tog hans parti. | 7 Han underhandlede med Joab, Zerujas søn, og præsten Ebjatar; de tog Adonijas parti og støttede ham, | 7 Så rådførte han seg med Joab, Serujas sønn, og med presten Abjatar, og de fulgte Adonja og hjalp ham. |
8 Men præsten Sadok, Benaja, Jojadas søn, profeten Natan, Shim'i, Re'i og Davids elitetropper sluttede sig ikke til Adonija. | 8 mens præsten Zadok, Jojadas søn Benaja, profeten Natan, Sjim i og Re'i og Davids kærnetropper ikke sluttede sig til Adonija. | 8 Men presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, profeten Natan, Sjimi, Re'i og krigerne til David gikk ikke sammen med Adonja. |
9 Så slagtede Adonija får og køer og fedekvæg ved Zohelet?stenen lige ved Rogel?kilden, og han indbød alle sine brødre, kongesønnerne, og alle de judæere, der stod i kongens tjeneste. | 9 Adonija lod nu slagte små kvæg, hornkvæg og fedekvæg ved slangestenen, der står ved rogelkilden, og indbød alle sine brødre, kongesønnerne, og alle de judæiske mænd, der stod i kongens tjeneste; | 9 Adonja ofret sauer og okser og gjøfe ved steinen i Sohelet, ved En-Rogel. Han innbød også alle sine brødre, kongens sønner, og alle mennene i Juda, kongens tjenere. |
10 Men profeten Natan, Benaja, elitetropperne og sin bror Salomo indbød han ikke. | 10 men profeten Natan, Benaja, kærnetropperne og sin broder Salomo indbød han ikke. | 10 Men han innbød ikke profeten Natan, Benaja, krigerne eller sin bror Salomo. |
11 Da sagde Natan til Salomos mor Batseba: "Du har vel hørt, at Adonija, Haggits søn, er blevet konge, uden at vores herre David ved det. | 11 Da sagde Natan til Batseba, Salomos moder: »Du har vel hørt, at Adonija, Haggits søn, har opkastet sig til konge uden vor herre Davids vidende? | 11 Så talte Natan til Batseba, Salomos mor, og sa: "Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og at vår herre David ikke vet om det? |
12 Lad mig nu give dig et råd, så du kan redde dit eget og din søn Salomos liv. | 12 Lad mig nu give dig et råd, for at du kan redde dit eget og din søn Salomos liv: | 12 Jeg ber deg, kom nå hit og la meg gi deg et råd, så du kan berge både ditt eget liv og livet til din sønn Salomo. |
13 Gå straks til kong David og sig til ham: 'Har du ikke svoret, herre konge, at min søn Salomo skulle være konge efter dig og sidde på din trone? Hvorfor er Adonija så blevet konge?' | 13 du skal gå ind til kong David og sige til ham: Hrre konge, du har jo tilsvoret din trælkvinde: Din søn Salomo skal være konge efter mig og sidde på min trone! Hvorfor har da Adonija opkastet sig til konge? | 13 Gå straks inn til kong David og si til ham: Sverget ikke du, min herre konge, til din tjenerinne og sa: Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er det da Adonja som er konge? |
14 Mens du står der og taler med kongen, kommer jegog bekræfter, hvad du har sagt." | 14 Og medens du endnu står og taler med kongen, kommer jeg til og bekræfter dine ord!« | 14 Mens du fremdeles snakker der inne med kongen, skal jeg også komme inn etter deg og stadfeste dine ord." |
15 Batseba gik da ind til kongen i hans sovekammer. Han var meget gammel, og Abishag fra Shunem plejede ham. | 15 Da gik Batseba ind til kongen i hans værelse - kongen var meget gammel, og Abisjag fra Sjunem gik ham til hånde - | 15 Så gikk Batseba inn i kongens kammer. Kongen var meget gammel, og sjunemitten Abisjag tjente kongen. |
16 Batseba bøjede sig dybt for kongen. "Hvad vil du?" spurgte kongen, | 16 Og Batseba bøjede sig og kastede sig til jorden for kongen. Da sagde kongen: »Hvad ønsker du?« | 16 Batseba bøyde seg ned og hyllet kongen. Så sa kongen: "Hva er det du ønsker?" |
17 og hun svarede: "Herre, duhar svoret ved Herren din Gud, at min søn Salomo skulle være konge efter dig og sidde på din trone. | 17 Hun svarede: »Herre, du har jo tilsvoret din trælkvinde ved Herren din Gud: Din søn Salomo skal være konge efter mig og sidde på min trone! | 17 Da sa hun til ham: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud for din tjenerinne og sa: Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone. |
18 Men nu er Adonija blevet konge, uden at du ved noget om det. | 18 Men se, nu har Adonija opkastet sig til konge uden dit vidende, herre konge! | 18 Se nå! Adonja er blitt konge. Og du, min herre konge, vet ikke om det. |
19 Han har slagtet okser, fedekvæg og får i mængde og har indbudt alle kongesønnerne, præsten Ebjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke indbudt. | 19 Han har ladet slagte hornkvæg, fedekvæg og småkvæg i mængde og indbudt alle kongesønnerne, præsten Ebjatar og hærføreren Joab, men din træl Salomo har han ikke indbudt. | 19 Han har ofret okser og gjøfe og sauer i overflod, og har innbudt alle kongens sønner, presten Abjatar og Joab, øverstkommanderende for hæren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt. |
20 Herre konge, alle israelitters øjne er rettet mod dig; de venter, at du skal sige, hvem der skal følge min herre kongen på tronen. | 20 På dig, herre konge, er hele Israels øjne rettet, for at du skal give dem til kende, hvem der skal være din efterfølger og sidde på min herre kongens trone. | 20 Og deg, min herre konge, hele Israel har vendt sine øyne mot deg, for at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham. |
21 Ellers vil både jeg og min søn Salomo stå som skyldige, når du har lagt dig til hvile hos dine fædre." | 21 Ellers gælder det mit og min søn Salomos liv, når min herre kongen har lagt sig til hvile hos sine fædre!« | 21 Hvis ikke kan det skje, når min herre kongen hviler hos sine fedre, at jeg og min sønn Salomo vil bli regnet som forbrytere." |
22 Mens hun stod og talte med kongen, kom profeten Natan. | 22 Medens hun endnu talte med kongen, kom profeten Natan, | 22 Og se, mens hun ennå snakket med kongen, kom også profeten Natan. |
23 Man meldte kongen, at profeten Natan var kommet, og han trådte frem for kongen og kastede sig til jorden for ham. | 23 og det blev meldt kongen: »Profeten Natan er her!« Så trådte han frem for kongen og kastede sig på sit ansigt til jorden for ham. | 23 Så sendte de bud til kongen og sa: "Her er profeten Natan." Da han kom inn til kongen, bøyde han seg ned for kongen med ansiktet mot jorden. |
24 Natan sagde: "Herre konge, har du sagt, at Adonija skal være konge efter dig og sidde på din trone? | 24 Derpå sagde Natan: »Herre konge, du har vel sagt, at Adonija skal være konge efter dig og sidde på din trone? | 24 Natan sa: "Min herre konge, har du sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? |
25 Han er i dag taget ned og har slagtet okser, fedekvæg og får i mængde og har indbudt alle kongesønnerne, hærførerne og præsten Ebjatar. De sidder nu og spiser og drikker hos ham, og de råber: Kong Adonija leve! | 25 Thi han er i dag draget ned og har ladet slagte hornkvæg, fedekvæg og småkvæg i mængde og indbudt alle kongesønnerne, hærførerne og præsten Ebjatar, og nu spiser og drikker de sammen med ham og råber: Leve kong Adonija! | 25 For i dag har han dratt ned og ofret okser og gjøfe og sauer i overflod. Han har innbudt alle kongens sønner, de øverstkommanderende for hæren og presten Abjatar. Og se! De spiser og drikker rett overfor ham. Og de sier: Må kong Adonja leve! |
26 Men mig, din tjener, og præsten Sadok og Benaja, Jojadas søn, og din tjener Salomo har han ikke indbudt. | 26 Men han har hverken indbudt mig, din træl, eller præsten Zadok eller Benaja, Jojadas søn, eller din træl Salomo! | 26 Men han har ikke innbudt meg - jeg som er din tjener -, og heller ikke presten Sadok, og heller ikke Benaja, Jojadas sønn, og heller ikke din tjener Salomo. |
27 Kommer det, der er sket, fra dig, herre konge, uden at du har ladet mig, din tjener, vide, hvem der skal følge dig på tronen?" | 27 Er det virkelig sket efter min herre kongens befaling, uden at du har ladet dine trælle vide, hvem der skal sidde på min herre kongens trone efter dig?« | 27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har latt din tjener vite hvem som skulle sitte på min herre kongens trone etter ham?" |
28 Kong David svarede: "Kald på Batseba!" Da hun var trådt frem for kongen og stod foran ham, | 28 Da svarede kong David: »Kald mig Batseba hid!« Og hun trådte frem for kongen og stillede sig foran ham. | 28 Da svarte kong David og sa: "Kall Batseba hit til meg!" Så kom hun inn foran kongen, og hun ble stående framfor kongen. |
29 svor han: "Så sandt Herren lever, der har udfriet mig fra al nød: | 29 Da svor kongen og sagde: »Så sandt Herren, der udløste mig af al min nød, lever: | 29 Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, Han som har forløst min sjel fra enhver trengsel, |
30 Jeg har svoret ved Herren, Israels Gud, at din søn Salomo skal være konge efter mig og sidde på tronen i mit sted. Den ed vil jeg holde i dag." | 30 Som jeg tilsvor dig ved Herren, Israels Gud, at din søn Salomo skulle være konge efter mig og sidde på min trone i mit sted, således vil jeg handle i dag!« | 30 på samme måten som jeg sverget for deg ved Herren, Israels Gud og sa: Sannelig, din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, slik skal jeg sannelig gjøre på denne dag." |
31 Batseba kastede sig til jorden og sagde: "Måtte min herre, kong David, leve evigt!" | 31 Da bøjede Batseba sig med sit ansigt til jorden og faldt ned for kongen og sagde: »Måtte min herre, kong David, leve evindelig!« | 31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden, og hun hyllet kongen og sa: "Må min herre kong David leve evig!" |
32 Kong David sagde: "Kald på præsten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas søn." Da de var trådt | 32 Derpå sagde kong David: »Kald mig præsten Zadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas søn, hid!« og de trådte frem for kongen. | 32 Kong David sa: "Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn." Så kom de fram for kongens ansikt. |
33 sagde han til dem: "Tag mine folk med jer, sæt min søn Salomo op på mit muldyr og før ham ned til Gihon. | 33 Da sagde kongen til dem: »Tag eders herres folk med eder, sæt min søn Salomo på mit eget muldyr og før ham ned til Gihon. | 33 Da sa kongen til dem: "Ta med dere tjenerne til deres herre, og la min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr, og ta ham med ned til Gihon! |
34 Dér skal præsten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel, og I skal støde i hornet og råbe: Kong Salomo leve! | 34 Der skal præsten Zadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel, og I skal støde i hornet og råbe: leve kong Salomo! | 34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. Blås i basunen og si: Leve kong Salomo! |
35 Så skal I drage op i hans følge, og han skal sætte sig på min trone. Han skal være konge i mit sted. Ham indsætter jeg som fyrste over Israel og Juda." | 35 Så skal I følge ham herop, og han skal gå hen og sætte sig på min trone og være konge i mit sted; thi det er ham, jeg har udset til fyrste over Israel og Juda!« | 35 Så skal dere følge etter ham opp hit, og han skal komme og sitte på min trone, og han skal være konge i mitt sted. For jeg har utnevnt ham til å være fyrste over Israel og Juda." |
36 Benaja, Jojadas søn, svarede kongen: "Det ske! Måtte Herren, min herre kongens Gud, sige det samme! | 36 Da svarede Benaja, Jojadas søn, kongen: »Det ske! Måtte Herren, min herre kongens Gud, gøre således! | 36 Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: "Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, stadfeste dette. |
37 Herren være med Salomo, som han har været med dig, og gøre hans trone mægtigere end din, herre konge." | 37 Måtte Herren være med Salomo, som han har været med min herre kongen, og gøre hans trone endnu mægtigere end min herre kong Davids!« | 37 På samme måten som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo og gjøre tronen hans større enn min herre kong Davids trone." |
38 Så gik præsten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jodadas søn, og kreterne og pleterne ned og satte Salomo på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon. | 38 Derpå drog præsten Zadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas søn, og kreterne og pleterne ned og satte Salomo på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon; | 38 Presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, keretittene og peletittene gikk så ned og lot Salomo ri på muldyret til kong David, og de tok ham med til Gihon. |
39 Præsten Sadok tog hornet med olie fra Teltet og salvede Salomo. De stødte i hornet, og alle råbte: "Kong Salomo leve!" | 39 og præsten Zadok tog oliehornet fra teltet og salvede Salomo; de stødte i hornet, og hele folket råbte: »Leve kong Salomo!« | 39 Så tok presten Sadok oljehornet ut fra teltet og salvet Salomo. De blåste i basunen, og alt folket sa: "Leve kong Salomo!" |
40 Så drog de alle op i Salomos følge, og de spillede på fløjte, og de jublede så højt, at jorden var ved at revne. | 40 Så fulgte hele folket ham op og folket spillede på fløjter og jublede højt, så at jorden var ved at revne af deres råb. | 40 Alt folket drog opp etter ham. Folket spilte på fløyter og frydet seg i stor glede, så jorden kunne revne av lyden. |
41 Det hørte Adonija og alle hans gæster, da de netop var færdige med at spise, og da Joab hørte hornets klang, sagde han: "Hvad er det for en larm i byen?" | 41 Det hørte Adonija og alle hans gæster, netop som de var færdige med måltidet, og da Joab hørte hornets klang, sagde han: »Hvorfor er der så stort røre i byen?« | 41 Adonja og alle gjestene som var sammen med ham, hørte dette da de var i ferd med å avslutte måltidet. Da Joab hørte lyden av basunen, sa han: "Hvorfor er det slikt bråk av oppstyr i byen?" |
42 Endnu mens han talte, kom Jonatan, præsten Ebjatars søn. Adonija sagde: "Kom herover, du er en pålidelig mand, du kommer med godt nyt!" | 42 Endnu medens han talte, kom Jonatan, præsten Ebjatars søn. Adonija sagde: »Kom herhen, thi du er en brav mand og bringer godt nyt!« | 42 Mens han ennå snakket, kom Jonatan, presten Abjatars sønn. Adonja sa til ham: "Kom inn, for du er en mektig mann, og det er vel gode nyheter du har." |
43 Men Jonatan svarede Adonija: "Nej, nej! Kong David, vores herre, har gjort Salomo til konge. | 43 Men Jonatan svarede og sagde til Adonija: »tværtimod; vor herre kong David har gjort Salomo til konge! | 43 Da svarte Jonatan og sa til Adonja: "Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge. |
44 Kongen har sendt præsten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas søn, og kreterne og pleterne med ham; de har sat ham på kongens muldyr, | 44 Kongen sendte præsten Zadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas søn, og kreterne og pleterne med ham, og de satte ham på kongens muldyr; | 44 Kongen har sendt ham med presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, keretittene og peletittene. De har latt ham ri på muldyret til kongen. |
45 og præsten Sadok og profeten Natan har salvet ham til konge ved Gihon; derfra er de draget op under jubel, og byen er på den anden ende. Det er det, I hører. | 45 og præsten Zadok og profeten Natan salvede ham til konge ved Gihon; derefter drog de under jubel op derfra, og der blev røre i byen; det var den larm, I hørte. | 45 Så har presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge i Gihon. De har dratt opp derfra med stor fryd, så hele byen står på ende. Det er dette bråket dere har hørt. |
46 Ikke blot har Salomo sat sig på kongetronen; | 46 Salomo satte sig også på kongetronen; | 46 Kong Salomo sitter allerede på kongerikets trone. |
47 men kongens folk har også været hos vores herre, kong David, og lykønsket ham med de ord: Måtte din Gud gøre Salomos navn endnu større end dit og hans tronemægtigere end din! Og kongen har bøjet sig i bøn på sit leje. | 47 tilmed kom kongens folk og lykønskede vor herre kong David med de ord: måtte din Gud gøre Salomos navn endnu herligere end dit og hans trone mægtigere end din! Og kongen tilbad på sit leje; | 47 Dessuten har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: Må Gud gjøre Salomos navn bedre enn ditt navn, og må Han gjøre hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg i tilbedelse der i sengen. |
48 Og kongen har sagt dette: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har sat min efterfølger på tronen, ogjeg fik det at se." | 48 ydermere sagde han: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har ladet en mand sætte sig på min trone, endnu medens jeg selv kan se det!« | 48 Kongen sa også: Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, mens jeg ser det med mine egne øyne!" |
49 Da blev alle Adonijas gæster forfærdede, og de sprang op og gik hver sin vej. | 49 Da blev alle Adonijas gæster skrækslagne og brød op og gik hver sin vej; | 49 Da ble de redde, alle gjestene som var sammen med Adonja. De reiste seg, og de gikk hver sin vei. |
50 Og Adonija frygtede Salomo og skyndte sig hen og greb fat i alterets horn. | 50 men Adonija frygtede for Salomo og ilede hen og greb fat om alterets horn. | 50 Adonja fryktet for Salomo. Derfor brøt han opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret. |
51 Salomo fik at vide, at Adonija i sin frygt for ham havde grebet fat i alterets horn og havde sagt: "Kong Salomo må først tilsværge mig, at han ikke vil lade sin tjener dø for sværdet." | 51 Og man meldte Salomo: »Se, Adonija frygter for kong Salomo, og se, han har grebet fat om alterets horn og siger: Kong Salomo skal først sværge mig til, at han ikke vil lade sin træl slå ihjel med sværd!« | 51 Det ble fortalt til Salomo og sagt: "Sannelig, Adonja frykter for kong Salomo. For se, han har grepet tak i hornene på alteret og sier: Må kong Salomo i dag sverge for meg at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet." |
52 Salomo sagde: "Hvis han viser sig at være pålidelig, bliver der ikke krummet et hår på hans hoved, men gør han sig skyldig i noget, skal han dø!" | 52 Da sagde Salomo: »Dersom han opfører sig som en brav mand, skal der ikke krummes et hår på hans hoved; men gribes han i noget ondt, skal han dø!« | 52 Da sa Salomo: "Hvis han viser seg som en modig mann, skal ikke ett av hans hår falle til jorden. Men hvis det blir funnet ondskap hos ham, skal han dø." |
53 Så sendte kong Salomo bud om, at han skulle føres bort fra alteret. Adonija gik hen og kastede sig ned for kong Salomo, der sagde: "Gå hjem til dig selv!" | 53 Derpå sendte kong Salomo bud og lod ham hente ned fra alteret; og han kom og kastede sig ned for kong Salomo. Da sagde Salomo til ham: »Gå til dit hjem!« | 53 Så sendte kong Salomo noen av sted som skulle hente ham ned fra alteret. Og han kom og falt ned foran kong Salomo. Salomo sa til ham: "Gå hjem til ditt hus!" |