Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.
          Tilbage

Anden Krønikebog 10

1992

1931

Guds Ord

1 Rehabeam drog til Sikem, for hele Israel kom til Sikem for at gøre ham til konge. 1 Rehabeam begav sig til Sikem, thi derhen var hele Israel stævnet for at hylde ham som konge. 1 Rehabeam drog til Sikem, for hele Israel hadde dratt til Sikem for å gjøre ham til konge.
2 Det hørte Jeroboam, Nebats søn; han var i Egypten, hvortil han var flygtet for kong Salomo, men nu vendte han hjem fra Egypten. 2 Men da Jeroboam, Nebats søn, der opholdt sig i Ægypten, hvorhen han var flygtet for kong Salomo, fik nys derom, vendte han hjem fra Ægypten. 2 Jeroboam, Nebats sønn, var da i Egypt, for han hadde flyktet fra kong Salomo og hadde bodd i Egypt. Da han hørte om dette, skjedde det
3 Der blev sendt bud efter ham, og da Jeroboam og hele Israel var kommet til stede, sagde de til Rehabeam: 3 Man sendte da bud og lod ham kalde. Og Jeroboam kom. Da sagde hele Israel til Rehabeam: 3 at de sendte bud dit og kalte på ham. Så kom Jeroboam sammen med hele Israel, og de talte til Rehabeam og sa:
4 "Din far lagde et tungt åg på os; hvis du letter det trællearbejde og det tunge åg, som din far lagde på os, vil vi tjene dig." 4 »Din fader lagde et hårdt åg på os, men let du nu det hårde arbejde for os, som din fader krævede, og det tunge åg, han lagde på os, så vil vi tjene dig!« 4 "Din far la et tungt åk på oss. Derfor skal du nå lette på det harde arbeidet din far påla oss, og det tunge åket som han la på oss, så skal vi tjene deg."
5 Men han svarede dem: "Vent tre dage,og kom så tilbage til mig!" Og så gik folk bort. 5 Han svarede dem: »Gå bort, bi tre dage og kom så til mig igen!« Så gik folket. 5 Så sa han til dem: "Vent tre dager, og kom så tilbake til meg!" Og folket drog bort.
6 Kong Rehabeam rådførte sig nu med de gamle, som havde stået i hans far Salomos tjeneste, mens han levede; han spurgte: "Hvad råder I til at svare dette folk?" 6 Derpå rådførte kong Rehabeam sig med de gamle, der havde stået i hans fader Salomos tjeneste, dengang han levede, og spurgte dem: »Hvad råder I mig til at svare dette folk?« 6 Så rådførte kong Rehabeam seg med de eldste som hadde vært i tjeneste hos hans far Salomo mens han ennå levde, og han sa: "Hva råder dere meg til å svare dette folket?"
7 De svarede: "Hvis du vil gøre det rigtige og stille dette folk til freds, skal du svare dem med venlige ord; så vil de altid tjene dig." 7 De svarede: »Hvis du i dag vil være venlig mod dette folk og føje dem og give dem gode ord, så vil de blive dine tjenere for bestandig!« 7 De talte til ham og sa: "Hvis du vil være en som gjør godt mot dette folket, og du vil være til behag for dem og taler gode ord til dem, så skal de være dine tjenere for alle dager."
8 Men han forkastede det råd, de gamle gav ham, og rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som stod i hans tjeneste. 8 Men han fulgte ikke det råd, de gamle gav ham; derimod rådførte han sig med de unge, der var vokset op sammen med ham og stod i hans tjeneste, 8 Men han forkastet det rådet de eldste gav ham, og han rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, som stod i tjeneste hos ham.
9 Han spurgte dem: "Hvad råder I til at svare dette folk, som har sagt til mig: Let det åg, som din far lagde på os?" 9 og spurgte dem: »Hvad råder I os til at svare dette folk, som kræver af mig, at jeg skal lette dem det åg, min fader lagde på dem?« 9 Han sa til dem: "Hvilket råd vil dere gi? Hva bør vi svare dette folket som har talt til meg og sagt: Lett på åket din far la på oss?"
10 De unge, som var vokset op sammen med ham, svarede: "Sådan skal dusige til folket, som sagde til dig, at din far havde lagt et tungt åg på dem, og at du skulle lette det; sådan skal du sige til dem: Det mindste på mig er tykkere end min fars lænder! 10 De unge, der var vokset op sammen med ham, sagde da til ham: »Således skal du svare dette folk, som sagde til dig: din fader lagde et tungt åg på os, let du det for os! Således skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere end min faders hofter! 10 Da talte de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og sa: "Dette bør du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss, slik skal du si til dem: Lillefingeren min skal være tykkere enn midjen på min far.
11 Har min far læsset et tungt åg på jer, vil jeg gøre det tungere; har min far tugtet jer med svøber, vil jeg tugte jer med skorpioner!" 11 Har derfor min fader lagt et tungt åg på eder, vil jeg gøre åget tungere; har min fader tugtet eder med svøber, vil jeg tugte eder med skorpioner!« 11 Og nå, siden min far la et tungt åk på dere, skal jeg legge enda mer på åket deres. Min far tuktet dere med pisker, men jeg skal tukte dere med skorpioner."
12 Den tredje dag kom Jeroboam med alle folkene til Rehabeam, som kongen havde befalet, da han sagde: "Kom tilbage til mig om tre dage." 12 Da Jeroboam og alt folket tredjedagen kom til Rehabeam, som kongen havde sagt, 12 Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam på den tredje dagen, slik kongen hadde befalt og sagt: "Kom tilbake til meg på den tredje dagen!"
13 Kongen svarede folket hårdt; han forkastede det råd, de gamle havde givet, 13 gav han dem et hårdt svar, og uden at tage hensyn til de gamles råd 13 Da gav kongen dem et hardt svar. Kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
14 og sagde til dem efter de unges råd: "Har min far lagt et tungt åg på jer, vil jeg gøre det tungere; har min far tugtet jer med svøber, vil jeg tugte jer med skorpioner!" 14 sagde han efter de unges råd til dem: »Har min fader lagt et tungt åg på eder, vil jeg gøre det tungere; har min fader tugtet eder med svøber, vil jeg tugte eder med skorpioner!« 14 Han talte til dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og han sa: "Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg skal tukte dere med skorpioner."
15 Kongen ville ikke lytte til folket, for Herren havde vendt tingene sådan, for at Herren kunne opfylde det, han havde talt til Jeroboam, Nebats søn, ved Akija fra Shilo. 15 Kongen hørte ikke på folket, thi Gud føjede det således for at opfylde det ord, Herren havde talet ved Ahija fra Silo til Jerøboam, Nebats søn. 15 Kongen hørte altså ikke på folket. For det tok en vending slik Gud hadde bestemt, for at Herren skulle oppfylle Sitt ord, det Han hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved sjilonitten Akia.
16 Da hele Israel så, at kongen ikke ville høre på dem, svarede folket kongen: "Vi har ingen del i David, ingen lod i Isajs søn Gå nu hver til sit, israelitter! Se til dit eget hus, David!" 16 Men da hele Israel mærkede, at kongen ikke hørte på dem, gav folket kongen det svar: »Hvad del har vi i David? Vi har ingen lod i Isajs søn! Til dine telte, Israel! Sørg nu, David, for dit eget hus!« Derpå vendte Israel tilbage til sine telte. 16 Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: "Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå selv til ditt eget hus, David!" Så drog hele Israel tilbake til teltene sine.
17 Så gik israelitterne hver til sit. Men de israelitter, som boede i Judas byer, var Rehabeam konge over. 17 Men over de israeliter, der boede i Judas byer, blev Rehabeam konge. 17 Men Rehabeam ble bare konge over dem av Israels barn som bodde i Judas byer.
18 Kong Rehabeam sendte så Adoniram, som stod for hoveriet; men hele Israel stenede ham til døde. Kong Rehabeam skyndte sig op i sin vogn og flygtede til Jerusalem. 18 Nu sendte kong Rehabeam adoniram, der havde opsyn med hoveriarbejdet, ud til dem, men israeliterne stenede ham til døde. Da steg kong Rehabeam i største hast op på sin stridsvogn og flygtede til Jerusalem. 18 Så sendte kong Rehabeam ut Adoniram, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men Israels barn steinet ham så han døde. Derfor skyndte kong Rehabeam seg og steg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.
19 Sådan gjorde Israel oprør mod Davids hus, og sådan er det den dag i dag. Da alle israelitterne hørte, at Jeroboam var vendt hjem, sendte de bud efter ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Kun Judas stamme holdt fast ved Davids hus.19 Så brød Israel med Davids hus, og således er det den dag i dag. 19 Slik har Israel vært i opprør mot Davids hus til denne dag.
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel