Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.
          Tilbage

Jobs bog 38

1992

1931

Guds Ord

1 Da talte Herren til Job inde fra stormen: 1 Så svarede Herren Job ud fra stormvejret og sagde: 1 Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
2 Hvem er det, der med uforstandige ord formørker det, jeg har bestemt? 2 »Hvem fordunkler mit råd med ord, som er uden mening? 2 "Hvem er dette som gjør Mitt råd dunkelt med ord uten kunnskap?
3 Spænd bæltet om lænden som en mand, og giv mig svar, når jeg spørger dig! 3 Omgjord som en mand dine lænder, jeg vil spørge, og du skal lære mig! 3 Bind nå opp om dine hofter som en mann! Så vil Jeg spørre deg, og du skal lære Meg.
4 Hvor var du, da jeg grundlagde jorden? Fortæl det, hvis du har forstand til det! Hvem bestemte dens mål ? det ved du vel? Hvem spændte målesnoren ud over den?4 Hvor var du, da jeg grundede jorden?Sig frem, om du har nogen indsigt!4 Hvor var du da Jeg la grunnvollene for jorden? Forklar det, hvis du har kunnskap til å forstå.
5 Hvor var du, da jeg grundlagde jorden? Fortæl det, hvis du har forstand til det! Hvem bestemte dens mål ? det ved du vel? Hvem spændte målesnoren ud over den?5 Hvem bestemte dens mål - du kender det jo - hvem spændte målesnor ud derover?5 Hvem fastsatte målene for den? For du vet det jo. Eller hvem strakte målesnoren ut over den?
6 Hvor blev dens fodstykker sat ned, og hvem lagde dens hjørnesten, 6 Hvorpå blev dens støtter sænket, hvem lagde dens hjørnesten, 6 Hvor er festet for soklene til den? Eller hvem la ned hjørnesteinen for den,
7 mens alle morgenstjerner jublede, og alle gudssønner råbte af fryd? 7 mens morgenstjernerne jubled til hobe, og alle gudssønner råbte af glæde? 7 mens morgenstjernene var sammen i jubel, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Hvem spærrede havet inde bag porte, da det brød ud af moderlivet, 8 hvem stængte for havet med porte, dengang det brusende udgik af moders skød, 8 Eller hvem stengte havet inne bak sine dører, da det brøt fram og rant ut fra mors liv,
9 dengang jeg gav det skylaget til klædning og de mørke skyer til svøb, 9 dengang jeg gav det skyen til klædning og tågemulm til svøb, 9 da Jeg gjorde skyene til kledning for det, og det dype mørke til å svøpe seg i.
10 da jeg afstak en grænse for det og indsatte port og slå 10 dengang jeg brød det en grænse og indsatte portslå og døre 10 Jeg trakk Min skarpe grense for det og satte opp bom og dører.
11 og sagde: "Hertil må du komme, ikke længere, her standser dine stolte bølger." 11 Og sagde: »Hertil og ikke længer! Her standse dine stolte vover!« 11 Det var da Jeg sa: "Så langt kan du komme, men ikke lenger, og her må dine stolte bølger legge seg."
12 Har du nogen sinde beordret morgenen frem, anvist morgenrøden dens plads, 12 Har du nogen sinde kaldt morgenen frem, ladet morgenrøden vide sit sted, 12 Har du noen gang, fra dine dager tok til, kalt morgenen fram og vist morgenrøden sitt sted,
13 hvor den kan gribe fat i jordens kanter, så de ugudelige rystes af den? 13 så den greb om jordens flige og gudløse rystedes bort, 13 så den kunne gripe tak i jordens ender, og de ugudelige kunne ristes ut av den?
14 Da skifter jorden farve som ler til forsegling, den farves, som man farver en klædning. 14 så den dannedes til som ler under segl, fik farve, som var den en klædning? 14 Den omformes da som leire under seglet og står fram som en kledning.
15 De ugudelige forholdes deres lys, og den løftede arm brækkes. 15 de gudløses lys toges fra dem, den løftede arm blev knust. 15 De ugudelige blir fratatt sitt lys, og den løftede arm blir brukket.
16 Har du været ved havets kilder, har du vandret på urdybets bund? 16 Har du mon været ved havets kilder, har du mon vandret på dybets bund? 16 Har du nådd fram til havets kilder? Eller har du vandret omkring og søkt etter dypet?
17 Er dødens porte blevet åbenbaret for dig, har du set mørkets porte? 17 Mon dødens porte har vist sig for dig, skued du mulmets porte? 17 Har dødens porter åpnet seg for deg? Eller har du sett portene til dødens skygge?
18 Har du givet agt på jordens vidder? Fortæl det, hvis du ved, hvor stor den er. 18 så du ud over jordens vidder? Sig frem, om du ved, hvor stor den er! 18 Har du fattet jordens vidde? Fortell oss det, hvis du kjenner til alt dette.
19 Hvor er vejen til lysets bolig, og hvor har mørket sit hjem? 19 Hvor er vejen til lysets bolig, og hvor har mørket mon hjemme, 19 Hvor er veien til lysets bolig? Og mørket, hvor har det sitt sted,
20 Kan du tage det hjem til dets enemærker og føre det ad vejen til dets bolig? 20 så du kunne hente det til dets rige og bringe det hen på vej til dets bolig? 20 så du kan bringe det innenfor sine grenser, så du kan kjenne stiene til huset der det hører hjemme?
21 Du ved det jo! Du var født dengang, og du har levet længe! 21 du ved det, du blev jo født dengang, dine dages tal er jo stort! 21 Du vet vel det, for du ble jo født den gang, for dine dagers tall er jo så stort?
22 Har du været ved sneens forrådskamre, har du set haglenes forrådskamre? 22 Har du været, hvor sneen gemmes, og skuet, hvor hagelen vogtes, 22 Har du vært i snøens forrådsrom eller sett haglets forrådsrom,
23 Dem holder jeg tilbage til trængselstider, til kampens og krigens dag. 23 den, jeg gemmer til trængselens tid, til kampens og krigens dag? 23 som Jeg har holdt igjen til trengselens tid, til dagen med slag og strid?
24 Hvor er vejen til stedet, hvor Iyset spredes, hvor østenvinden breder sig over jorden? 24 Hvor er vejen did, hvor lyset deler sig, hvor østenvinden spreder sig ud over jorden? 24 Hvilken vei tar lyset når det brytes eller østavinden når den sprer seg ut over jorden?
25 Hvem har boret kanaler til regnskyllene og banet vej for tordenskyerne, 25 Hvem åbnede regnen en rende og tordenens lyn en vej 25 Hvem har åpnet et leie for flommen eller en vei for lyn og torden,
26 så det regner over det land, hvor ingen bor, over den ørken, der er uden mennesker, 26 for at væde folketomt land, ørkenen, hvor ingen bor, 26 så det kommer regn utover landet der ingen mann finnes, over en ørken uten et menneske,
27 så det mætter den goldeste ørken med vand og får græsset til at spire frem? 27 for at kvæge øde og ødemark og fremkalde urter i ørkenen? 27 for å mette den øde ørkenen med vann og få spede gresstrå til å vokse opp?
28 Har regnen en far, og hvem har avlet duggens dråber? 28 Har regnen mon en fader, hvem avlede duggens dråber? 28 Har regnet noen far? Eller hvem var far til duggdråpene?
29 Fra hvis skød er isen kommet? Hvem har født rimen, der falder fra himlen? 29 Af hvilket skød kom isen vel frem, hvem fødte mon himlens rim? 29 Hvilket morsliv kommer isen fra? Og himmelens rim, hvem fødte det?
30 Vandet stivner og bliver som sten, dybets flade holdes fast. 30 Vandet størkner som sten, dybets flade trækker sig sammen. 30 Vannet hardner som stein, og dypets overflate fryser til.
31 Kan du binde Syvstjernens bånd eller løse Orions lænker? 31 Knytter du syvstjernens bånd, kan du løse orions lænker? 31 Kan du binde sammen Sjustjernens bånd eller løsne Orions lenker?
32 Lader du Venus gå op til rette tid, fører du Løven frem sammen med dens unger? 32 lader du aftenstjemen gå op i tide, leder du bjørnen med unger? 32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilde fram i sin rette tid? Eller kan du lede Store Bjørn med sine unger?
33 Kender du lovene for himlen, bestemmer du dens magt over jorden? 33 Kender du himmelens love, fastsætter du dens magt over jorden? 33 Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme over jorden?
34 Kan du råbe op til skyerne, så vandmasser dækker dig? 34 kan du løfte røsten til sky, så vandskyl adlyder dig? 34 Kan du løfte din røst til skyene, så skyllregnet flommer over deg?
35 Sender du lynene ud, så de farer af sted, siger de til dig: Her er vi? 35 Sender du lynene ud, så de går, og svarer de dig: »Her er vi!« 35 Kan du sende ut lyn, så de farer av sted og sier til deg: "Her er vi"?
36 Hvem har forsynet ibisfuglen med visdom, eller hvem har givet hanen indsigt? 36 Hvem lagde visdom i sorte skyer, hvem gav luftsynet kløgt? 36 Hvem har lagt visdom i sinnet? Og hvem har gitt hjertet forstand?
37 Hvem er så vis, at han kan tælle skyerne, hvem kan tømme himlens vandkrukker ud, 37 hvem er så viis, at han tæller skyerne, hvem hælder himmelens vandsække om, 37 Hvem kan telle skyene ved sin visdom? Eller hvem kan velte himmelens krukker
38 når jorden er hård og fast, og mulden klumper sammen? 38 når jorden ligger i ælte, og leret klumper sig sammen? 38 når støvet er stivnet til klumper og jordklumpene henger sammen?
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel