Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.
          Tilbage

Josuabogen 4

1992

1931

Guds Ord

1 Da hele folket så var kommet over Jordan, sagde Herren til Josva: 1 Da nu hele folket havde tilendebragt overgangen over Jordan, sagde Herren til Josua: 1 Da alt folket hadde kommet helt over Jordan, skjedde det at Herren talte til Josva og sa:
2 "Vælg tolv mænd af folket, en fra hver stamme, 2 »Vælg eder tolv mænd af folket, een mand af hver stamme, 2 "Ta dere ut tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme,
3 og sig til dem, at de skal tage tolv sten op her ude fra Jordan, fra det sted, hvor præsterne står, bringe dem med over og stille dem på det sted, hvor de slår lejr for natten." 3 og byd dem: tag eder tolv sten her, midt i Jordan, hvor præsterne stod stille, bring dem med over og stil dem på den plads, hvor I holder rast i nat!« 3 og befal dem og si: Ta med dere tolv steiner herfra, fra midten av Jordan, fra stedet der prestene stod støtt med føttene. Dere skal bære dem med dere over og legge dem igjen på det stedet dere skal bo i natt."
4 Derpå kaldte Josva de tolv mænd til sig, som han havde udpeget blandt israelitterne, en fra hver stamme, 4 Så lod Josua de tolv mænd kalde, som han havde til rede af israeliterne, een mand af hver stamme; 4 Så kalte Josva på de tolv mennene han hadde utpekt av Israels barn, én mann fra hver stamme.
5 og sagde til dem: "Gå foran Herren jeres Guds ark midt ud i Jordan; hver af jer skal tage en sten op på skulderen, svarende til tallet på israelitternes stammer. 5 og Josua sagde til dem: »Gå foran Herren eders Guds ark midt ud i Jordan, og tag så hver en sten på skulderen, svarende til tallet på israeliternes stammer, 5 Josva sa til dem: "Gå over Jordan foran Herren deres Guds ark, midt ut i elven. Hver av dere skal ta en stein opp på skulderen, så mange som tallet er på Israels barns stammer.
6 Det skal være et tegn blandt jer. Når jeres sønner i fremtiden spørger: 'Hvad er det for sten?' 6 for at det kan tjene til tegn iblandt eder. Når eders børn i fremtiden spørger: hvad betydning har disse sten for eder? 6 Dette skal være til et tegn blant dere i tiden som kommer, når deres barn spør og sier: Hva betyr disse steinene for dere?
7 skal I svare: 'Vandet i Jordan forsvandt foran Herrens pagts ark; dengang den gik over Jordan, forsvandt vandet i Jordan.' Disse sten skal for israelitterne være mindesten til evig tid." 7 så skal I sige til dem: de betyder, at Jordans vand standsede foran Herrens pagts ark; da den drog over Jordan, standsede Jordans vand. Og disse sten skal være israeliterne et mindetegn til evig tid!« 7 Da skal dere svare dem at vannet i Jordan ble kløvd foran Herrens paktsark. Da den drog over Jordan, ble vannet i Jordan kløvd. Og disse steinene skal være en påminnelse for Israels barn til evig tid."
8 Israelitterne gjorde, som Josva havde befalet; de tog tolv sten op midt ude i Jordan, sådan som Herren havde sagt til Josva, svarende til tallet på israelitternes stammer, og de bragte dem med sig over til lejren og stillede dem dér. 8 da gjorde israeliterne, som Josua bød, og tog tolv sten midt i Jordan, som Herren havde sagt til Josua, svarende til tallet på israeliternes stammer, og de bragte dem med over til det sted, hvor de holdt rast, og stillede dem der. 8 Israels barn gjorde som Josva hadde befalt, og de tok opp tolv steiner fra midten av Jordan, slik Herren hadde sagt til Josva, så mange som tallet var på Israels barns stammer. De bar dem med seg over til det stedet de overnattet, og la dem ned der.
9 Og midt ude i Jordan på det sted, hvor de præster stod, som bar pagtens ark, rejste Josva tolv sten, og dér står de den dag i dag. 9 Og tolv sten rejste Josua midt i Jordan på det sted, hvor præsterne, som bar pagtens ark, stod stille, og der står de den dag i dag.9 Så satte Josva opp tolv steiner midt i Jordan, på stedet der prestene som bar paktsarken hadde stått med føttene. Og de er der til denne dag.
10 Præsterne, som bar arken, blev stående midt ude i Jordan, indtil alt det var udført, som Herren havde befalet Josva at sige til folket, ganske som Moses havde befalet Josva. Og folket skyndte sig over. 10 Men præsterne, som bar arken, blev stående midt i Jordan, indtil alt, hvad Herren havde pålagt Josua at sige til folket, var udført, i overensstemmelse med alt, hvad Moses havde pålagt Josua; og folket gik skyndsomt over. 10 Prestene som bar arken, ble stående midt ute i Jordan til alt det var oppfylt som Herren hadde befalt Josva å si til folket, etter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte seg og dro over.
11 Da alle var kommet over, kom også Herrens ark over, og præsterne gik i spidsen for folket. 11 Da hele folket så havde tilendebragt overgangen, gik Herrens ark og præsterne over og stillede sig foran folket. 11 Da alt folket hadde kommet helt over, skjedde det at Herrens ark og prestene drog over rett framfor folket.
12 Rubenitterne, gaditterne og halvdelen af Manasses stamme rykkede i række og geled over i spidsen for israelitterne, sådan som Moses havde givet dem besked om. 12 Og Rubeniterne, gaditerne og Manasses halve stamme drog væbnet over i spidsen for israeliterne, som Moses havde sagt til dem; 12 Mennene fra Ruben, mennene fra Gad og halvparten av Manasses stamme drog væpnet over foran Israels barn, slik Moses hadde sagt til dem.
13 Med våben i hånd gik omkring fyrre tusind mand for Herrens ansigt over floden til kamp på Jerikosletten. 13 henved 40000 Mand i tal, rustede til strid, drog de foran Herren over til Jerikos sletter til hamp. 13 Omkring førti tusen som var forberedt til strid, drog over foran Herrens åsyn til strid på slettene ved Jeriko.
14 Den dag gjorde Herren Josva stor i alle israelitternes øjne, og de frygtede ham, så længe han levede, ligesom de havde frygtet Moses, så længe han levede. 14 På den dag gjorde Herren Josua stor i hele Israels øjne, og de frygtede ham alle hans livs dage, som de havde frygtet Moses.14 På den dagen opphøyet Herren Josva for øynene på hele Israel. Og de fryktet ham, slik de hadde fryktet Moses alle hans levedager.
15 Herren sagde til Josva: 15 Da sagde Herren til Josua: 15 Så talte Herren til Josva og sa:
16 Sig til præsterne, som bærer Vidnesbyrdets ark, at de skal gå op fra Jordan." 16 »Byd præsterne, som bærer vidnesbyrdets ark, at stige op fra Jordan!« 16 "Befal prestene som bærer Vitnesbyrdets ark, å komme opp fra Jordan."
17 Og Josva befalede præsterne at gå op fra Jordan. 17 Og Josua bød præsterne: »Stig op fra Jordan!« 17 Derfor befalte Josva prestene og sa: "Kom opp fra Jordan!"
18 Så snart præsterne, som bar Herrens pagts ark, var kommet op fra Jordan og havde sat foden på det tørre land, vendte vandet i Jordan tilbage, og floden gik over sine bredder som før. 18 Så steg præsterne, som bar Herrens pagts ark, op fra Jordan, og næppe havde deres fødder betrådt det tørre land, før Jordans vand vendte tilbage til sit leje og overalt gik over sine bredder som før. 18 Da prestene som bar Herrens paktsark, hadde kommet opp fra å være midt i Jordan, og prestene rørte ved det tørre landet med føttene, skjedde det: Vannet i Jordan vendte tilbake til sitt leie, og som før gikk den over alle sine bredder.
19 Folket kom op fra Jordan den tiende dag i den første måned. De slog lejr i Gilgal i den østlige udkant af Jerikos område. 19 Og folket steg op fra Jordan den tiende dag i den første måned og slog lejr i Gilgal ved østenden af Jerikolandet.19 Folket kom opp fra Jordan på den tiende dagen i den første måneden og slo leir i Gilgal, ved østgrensen til Jeriko.
20 De tolv sten, som de havde taget fra Jordan, rejste Josva i Gilgal, 20 Men de tolv sten, som de havde taget op fra Jordan, rejste Josua i Gilgal, 20 De tolv steinene som de tok opp fra Jordan, satte Josva opp i Gilgal.
21 og han sagde til israelitterne: "Når jeres sønner i fremtiden spørger deres fædre: Hvad er det for sten? 21 og han sagde til israeliterne: »Når eders børn i fremtiden spørger deres fædre: hvad betyder disse sten? 21 Så talte han til Israels barn og sa: "Når deres barn i tiden som kommer spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?,
22 skal I fortælle dem: Her gik Israel tørskoet over Jordan, 22 Så skal I fortælle eders børn det og sige: på tør bund gik Israel over Jordan derhenne; 22 da skal dere la deres barn få vite det og si: Israel gikk over Jordan på tørt land.
23 fordi Herren jeres Gud udtørrede Jordanfloden foran jer, indtil I var kommet over, ligesom Herren jeres Gud gjorde med Sivhavet, som hanudtørrede foran os, indtil vi var kommet over. 23 thi Herren eders Gud lod Jordans vand tørre bort foran eder, indtil I var kommet over, ligesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lod tørre bort foran os, indtil vi var kommet over, 23 For Herren deres Gud lot vannet i Jordan tørke opp foran dere, helt til dere hadde kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Det tørket Han også opp foran oss til vi hadde kommet over,
24 Det skete, for at alle jordens folk skal vide, at Herrens hånd er stærk, og for at de altid skal frygte Herren jeres Gud." 24 for at alle jordens folk skal kende, at Herrens arm er stærk, at de må frygte Herren eders Gud alle dage.«24 for at alle folk på jorden skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, for at dere kan frykte Herren deres Gud alle dager."
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel