Prædikerens bog 4 |
1992 | 1931 | King James Version |
| 1 Dernæst så jeg al den undertrykkelse, der forekommer under solen. Jeg så de undertryktes tårer, og ingen trøstede dem; jeg så undertrykkernes vold mod dem, og ingen trøstede dem. | 1 Fremdeles så jeg al den undertrykkelse, som sker under solen; jeg så de undertryktes tårer og ingen trøstede dem; de led vold af deres undertrykkeres hånd, og ingen trøstede dem. | 1 So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter. |
| 2 Da priste jeg de døde lykkelige, fordi de allerede er døde, lykkeligere end de levende, som lever endnu. | 2 Da priste jeg de døde, som allerede er døde, lykkeligere end de levende, som endnu er i live; | 2 Wherefore I praised the dead which are already dead more than the living which are yet alive. |
| 3 Men lykkeligst er den, som endnu ikke er til og ikke har set det onde, der sker under solen. | 3 men lykkeligere end begge den, som slet ikke er til, som ikke har set det onde, der sker under solen. | 3 Yea, better is he than both they, which hath not yet been, who hath not seen the evil work that is done under the sun. |
| 4 Jeg så, at alt slid og dygtigt arbejde bunder i menneskers indbyrdes misundelse. Også det er tomhed og jagen efter vind! | 4 Og jeg så, at al flid og alt dygtigt arbejde udspringer af den enes misundelse mod den anden. Også det er tomhed og jag efter vind. | 4 Again, I considered all travail, and every right work, that for this a man is envied of his neighbour. This is also vanity and vexation of spirit. |
| 5 Tåben lægger hænderne i skødet og tærer på sit eget fedt. | 5 Dåren lægger hænderne i skødet og æder sig selv op | 5 The fool foldeth his hands together, and eateth his own flesh. |
| 6 Hellere én hånd fyldt med hvile end to hænder fyldt med slid og jagen efter vind! | 6 Bedre en håndfuld hvile end hænderne fulde af flid og jag efter vind. | 6 Better is an handful with quietness, than both the hands full with travail and vexation of spirit. |
| 7 Dernæst så jeg en tomhed under solen: Der kan være en, som ikke har nogen anden, hverken søn eller bror; der er ingen ende på alt hans slid, og hans øjne mættes ikke af rigdom. | 7 Og mere tomhed så jeg under solen. | 7 Then I returned, and I saw vanity under the sun. |
| 8 Hvem er det egentlig, jeg slider for, og for hvis skyld giver jeg afkald på livets goder?« Også det er tomhed og en ulykkelig plage! | 8 Mangen står alene og har ikke nogen ved sin side, hverken søn eller broder, og dog er der ingen ende på al hans flid og hans øje bliver ikke mæt af rigdom. Men, For hvis skyld gør jeg mig flid og nægter mig enhver nydelse? også det, er tomhed og ondt slid. | 8 There is one alone, and there is not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail. |
| 9 Hellere to end én, de får god løn for deres slid. | 9 To er bedre faren end een, thi de får god løn for deres flid; | 9 Two are better than one; because they have a good reward for their labour. |
| 10 For hvis de falder, kan den ene hjælpe den anden op. Men ve den, der er alene! Hvis han falder, er der ingen anden til at hjælpe ham op. | 10 hvis den ene falder, kan den anden rejse sin fælle op. Men ve den ensomme! Thi falder han, er der ingen til at rejse ham op. | 10 For if they fall, the one will lift up his fellow: but woe to him that is alone when he falleth; for he hath not another to help him up. |
| 11 Og når to ligger sammen, kan de holde varmen, men hvordan får man varmen, når man er alene? | 11 Og når to ligger sammen, bliver de varme; men hvorledes kan den ensomme blive varm? | 11 Again, if two lie together, then they have heat: but how can one be warm alone? |
| 12 Den, der er alene, tvinges i knæ, men to kan holde stand. Tretvundet snor brister ikke så let. | 12 Og når nogen kan overvælde den ensomme, så kan to stå sig imod ham; tretvundet snor brister ikke i hast. | 12 And if one prevail against him, two shall withstand him; and a threefold cord is not quickly broken. |
| 13 Hellere en fattig og vís dreng end en gammel og tåbelig konge, som ikke længere forstår at lade sig advare. | 13 Bedre faren er en fattig yngling, som er viis, end en gammel konge, som er en tåbe og ikke mere har forstand til at lade sig råde. | 13 Better is a poor and a wise child than an old and foolish king, who will no more be admonished. |
| 14 For der kom én ud fra fængslet og blev konge, selv om han var født i fattigdom under kongens regering. | 14 Thi hin gik ud af fængselet for at blive konge, skønt han var født i fattigdom under den andens regering. | 14 For out of prison he cometh to reign; whereas also he that is born in his kingdom becometh poor. |
| 15 Jeg så alle de levende, som færdedes under solen, følge den anden, drengen, som var trådt i kongens sted; | 15 Jeg så alle, som levede og færdedes under solen, stille sig ved den ynglings side, som skulle træde i kongens sted; | 15 I considered all the living which walk under the sun, with the second child that shall stand up in his stead. |
| 16 talløst var det folk, han stod i spidsen for. Men eftertiden glæder sig ikke over ham. Også det er tomhed og jagen efter vind! | 16 der var ikke tal på alle de mennesker, han stod i spidsen for; men heller ikke over ham glæder de senere slægter sig; nej, også det er tomhed og jag efter vind. | 16 There is no end of all the people, even of all that have been before them: they also that come after shall not rejoice in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit. |
| 17 Vogt din fod, når du går til Guds hus. Det er bedre at gå derhen for at høre end for at bringe offer, som tåberne gør, for de forstår ikke andet end at volde ondt. | 17 Var din fod, når du går til Guds hus! at komme for at høre er bedre, end at dårer bringer slagtoffer, thi de har ikke forstand til andet end at gøre ondt. | 17 Keep thy foot when thou goest to the house of God, and be more ready to hear, than to give the sacrifice of fools: for they consider not that they do evil. |