| Forrige vers Næste vers |
Dommerbogen 19, 9 |
| 1992 Så spiste de to sammen. Da manden ville tage af sted sammen med sin medhustru og sin karl, sagde hans svigerfar, pigens far, til ham: "Dagen går på hæld. Bliv her natten over, og gør dig det behageligt! I morgen tidlig kan I tage af sted; så kan du kan du komme hjem." | 1931 Så gjorde manden sig rede til at drage bort med sin medhustru og sin tjener. Men hans svigerfader, den unge kvindes fader, sagde til ham: »Se, det lider mod aften, overnat dog her; se, dagen hælder, bliv dog her i nat og gør dig til gode, så kan I i morgen tidlig begive eder på vej og du drage til dit hjem!« | ||
| 1871 Og Manden stod op for at gaa, han og hans Medhustru og hans Dreng; men hans Svigerfader, den unge Kvindes Fader, sagde til ham: Se, kære, Dagen lider, og det bliver Aften, kære, bliver Natten over; se, Dagen er ad Ende, bliv her i Nat og lad dit Hjerte være vel til Mode, saa kunne I i Morgen staa aarle op for at gaa eders Vej, og du kan gaa til dit Telt. | 1647 Oc Manden giorde sig rede ad reyse / hand oc hans Tæcteqvinde oc hans Dreng : Men hans Svoger / den unge Qvindis Fader / sagde til hannem: See nu / Dagen er gaaen bort oc det blifver Aften / Kiere blifver denne Nat ofver: See / Dagen er ad ende / blif her i Nat / oc forlyst dit Hierte / oc i morgen kunde J staa aarle op til eders Vey / oc du kand reyse til djn Bolig. | ||
| norsk 1930 9 Siden gjorde da mannen sig ferdig til å reise med sin medhustru og sin dreng; men hans svigerfar - den unge kvinnes far - sa til ham: Nu lider det mot aften; bli her natten over! Du ser dagen heller, bli her inatt og hygg dig her! Så kan I tidlig imorgen gi eder på veien, så du kan komme hjem igjen. | Bibelen Guds Ord Da mannen reiste seg opp for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: "Se, dagen lir nå mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over! Se, dagen heller. Bli her natten over, og vær lystig til sinns! I morgen kan dere stå tidlig opp og dra av sted, så du kan komme hjem." | King James version And when the man rose up to depart, he, and his concubine, and his servant, his father in law, the damsel's father, said unto him, Behold, now the day draweth toward evening, I pray you tarry all night: behold, the day groweth to an end, lodge here, that thine heart may be merry; and to morrow get you early on your way, that thou mayest go home. |