Forside

Forrige vers                                                                                        Næste vers

Esters bog 2, 14


1992
Hun kom om aftenen, og om morgenen vendte hun tilbage til det andet harern, der var under opsyn af kongens eunuk Sha'ashgaz, der vogtede medhustruerne; hun kom ikke mere til kongen, medmindre kongen fik lyst til hende og hun udtrykkeligt blev tilkaldt.
1931
Hun gik da derind om aftenen, og næste morgen vendte hun tilbage og kom så ind i den anden fruerstue og blev stillet under opsyn af Sja'asjgaz, den kongelige hofmand, som vogtede medhustruerne; så kom hun ikke mere til kongen, medmindre kongen havde syntes særlig godt om hende og hun udtrykkelig blev kaldt til ham.
1871
Hun gik ind om Aftenen, og om Morgenen gik hun tilbage til Kvindernes andet Hus under Saasgas, Kongens Kammertjeners, Haand, hans, som tog Vare paa Medhustruerne; hun maatte ikke komme mere til Kongen, uden Kongen havde Lyst til hende, og hun blev kaldet ved Navn.
1647
Hun gick der ind om Aftenen / oc om Morgen gick hun ud igien i den anden Fruerstue / til Saasgas Haand / Kongens Kammersvends / som Nmedhnustruernes Voctere: HUn motte icke komme meere til Kongen / uden Kongen hafde lyst til hende / oc hun blev kaldit ved nafn.
norsk 1930
14 Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehus og stod siden under tilsyn av kongens hoffmann Sa'asgas, medhustruenes vokter; hun kom ikke mere inn til kongen, medmindre kongen hadde slik hu til henne at hun blev kalt til ham med navns nevnelse.
Bibelen Guds Ord
Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sja'asgas, kongens hoffmann, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun skulle ikke komme inn til kongen igjen, med mindre kongen hadde behag i henne og kalte henne ved navn.
King James version
In the evening she went, and on the morrow she returned into the second house of the women, to the custody of Shaashgaz, the king's chamberlain, which kept the concubines: she came in unto the king no more, except the king delighted in her, and that she were called by name.

svenske vers