Forside

Forrige vers                                                                                        Næste vers

Jobs bog 7, 4


1992
Så snart jeg har lagt mig, tænker jeg: "Hvornår kan jeg stå op?" Aftenen bliver lang, og til daggry plages jeg af uro.
1931
Når jeg lægger mig, siger jeg: »Hvornår er det dag, af jeg kan stå op?« Og når jeg står op: »Hvornår er det kvæld?« Jeg mættes af uro, til dagen gryr.
1871
Naar jeg lagde mig, da sagde jeg: Naar skal jeg staa op, og naar er Aftenen forbi? og jeg blev mæt af Uro inden Tusmørket.
1647
Naar jeg lagde mig / da sagde jeg : Naar skal jeg staa op? Oc (siden) regnede (mit Hierte / naar det vilde blifve) Aften / oc jeg blev mæt af Møysomhed / indtil Tuzmørcke.
norsk 1930
4 Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
Bibelen Guds Ord
Når jeg legger meg, sier jeg: "Når kan jeg stå opp?" Men kvelden blir lang, og jeg er full av uro helt til daggry.
King James version
When I lie down, I say, When shall I arise, and the night be gone? and I am full of tossings to and fro unto the dawning of the day.

svenske vers