Forrige vers Næste vers |
Klagesangene 2, 7 |
1992 Herren forkastede sit alter og vragede sin helligdom; han overgav borgenes mure i fjendens hånd. De råbte højt i Herrens hus som på festens dag. | 1931 Herren forkasted sit alter, brød med sin helligdom, hengav i fjendens hånd dets paladsers mure; man skreg i Herrens hus som på festens dag. | ||
1871 Herren har forkastet sit Alter, ringeagtet sin Helligdom, overgivet dens Paladsers Mure i Fjendens. Haand; man opløftede en Røst i Herrens Hus, som var det en Festforsamlings Dag. | 1647 HErren hafver langt bortkast alt Altere / hand hafver giort sin Helligdom til intet / hand hafver gifvit dens Palazers Muure i fiendens haand / ad de skrege i HErrens huus / som paa en Forsamlings Dag. | ||
norsk 1930 7 Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets palassers murer i fiendens vold; de lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag. | Bibelen Guds Ord Herren har forkastet Sitt alter, Han har oppgitt Sin helligdom. Murene rundt hennes borger har Han overgitt i fiendens hånd. De brukte stemme i Herrens hus, som på dagen for en fastsatt høytid. | King James version The Lord hath cast off his altar, he hath abhorred his sanctuary, he hath given up into the hand of the enemy the walls of her palaces; they have made a noise in the house of the LORD, as in the day of a solemn feast. |